- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
79

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SAMMENKOMSTEN. 79

Det laa dybt inde i den tætte Skov, og alt eftersom han
kom nærmere, saa han paa en aaben Plads bag Træstammerne
en Samling af vel hundrede Bønder. Den dannede en stor
Kreds, der oplystes indad af en Mængde Tyreblus. De fleste
af Bønderne var fra den nærmest liggende Trakt, men ogsaa
mange fra mere fjerne Sogne saaes. Man gjenkjendte dem
strax paa deres hvide Pelsfrakker og paa deres Hatte med
spids Pul. ;

En almindelig Taushed var herskende, da Herman kom
frem til Bonderingen, og han saa Belgsting træde tilside,
hvoraf han sluttede, at han havde talt til Bønderne. Dette
bekræftedes ogsaa, da en Morakarl traadte frem og talte.

«Stor Rigdom paa Ord,» sagde han, «har vi Bønder ikke,
men du skal have Tak, Belgsting, som har kaldt os sammen.
Ufærden er over os, og Fogdens Arme voxer med Aarene.
Længe hørte vi omkring Siljan blot Rygtet tale om Nøden og
Uretfærdigheden hernede, og vi tænkte, at det gjaldt rige Mænd
blot. Men de sidste Aar har Fogdens Arme naaet ogsaa vore
magre Teige, og mangen Bonde, som før sad paa sin egen
Gaard, maa nu enten sulte ihjæl eller tigge sit Brød. Vi har
havt Raadslagning om Sagen og tillige talt med Mændene i
Nabosognene, og er vi saaledes sindet, at vi ikke længere vil
taale Uret og intet gjøre, men gaar heller hver Mand ud af
Huset. Saaledes tænker vi i Mora.»

«Det samme synes vi ogsaa i Leksand og Rættvik,» hørtes
et Par Bønder ved Siden af Morakarlen ytre, efterat denne
havde ladt af at tale og var traadt tilbage i Ringen.

Da stod en gammel Mand frem. Hans Isse var skaldet,
men rige sølvhvide Lokker faldt fra Tindingerne ned over
hans Skuldre, og saavel Blik som Bevægelse udviste endnu
baade Kraft og Spænstighed.

«Ærlige Mænd af Dala,» sagde han, «vi behøver ikke at
bruge mange Ord om, hvad vi stadig har for vore Øine. Faa
er de, som kan mindes lige langt tilbage i Tiden som jeg, og
sammenligne hvorledes det fordum var i vore Bygder med,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free