- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
113

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SÆTERS KONGSGAARD, 113

vilde paatvinge Rosalil en Ridder til Mand, og Ridderen lod
sit Bryllup tilrede, og Bruden hun lod sig nye Klæder skjære,
men Kongesønnen sagde, at han var tilfreds, bare han fik
vide, naar Brylluppet skulde staa. Det fik han da vide, og
da Tod han Skibet styre til Land. Men da han kom i Land,
fik han høre, at Ridderen skulde feire sit Bryllup samme Dag,
og han saa Voxlysene brænde i Bryllupshuset. Da sendte
han en Svend med et hemmeligt Bud til Bruden. Hun var
allerede «pyntet med Krone og Krans, og hun sagde til sine
Brudepiger: «Nu lyster mig til Rosenlund at gaa!» Og der-
med gik hun ud gjennem Døren. Men knapt nok var hun
kommen ud, saa tog hun Veien til Stranden».

Nu gjorde Fortællersken et Ophold i Beretningen.

«Du har vel ikke narret mig, Karin?» spurgte den mørkøtede
med alle Tegn paa den mest spændte Opmærksomhed.
«Brudepigerne sprang efter hende, og hun blev greben ved
Stranden . . .?

«Vent lidt, høibaarne Jomfru, Resten vil jeg synge!»

Og med sin vidunderlig rene og velklingende Stemme
begyndte Pigen:

Bruden hun sig over Skibsbroen svang,
Med al Ære og Dyd!

Hun standsede ikke, før hun kom i Hertugens Favn.
I finder vel baade Roser og Liljer.

,Og Herre Gud velsigne dig, min lille Fæstemand,
Og det jeg har lovet dig, jeg vel holde kan !*

,Og Herre Gud velsigne dig, min lille Fæstemø,
For dig har jeg seilet rundt saa mangen gren ØO!*

«Det kunde jeg tro, og saa vilde jeg have det. Den raske
Kongesøn vandt sin Brud. Men Brudefolket? . . . fik man
ikke Rede paa, at Bruden flygtede til Stranden, forfulgte man
hende ikke?»

«Jo, hendes Terner søgte efter hende i Rosenlund, og siden
kom de ned til Stranden, de ogsaa. Men da havde Konge-
sønnens Fartøi allerede lagt fra Land og heist Seil».

Engelbrekt Engelbrektsson. J. ; 8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free