- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
114

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Der hørtes Skridt bag de to Piger, og Karin vendte sig
om og saa frem gjennem Dalen. Men hun kunde ikke se
langt paa Grund af de mange Træer. Den mørkøiede var
derimod saa optagen af Tankerne paa Rosalil, at hun hverken
hørte Skridt eller saa sig om.

«Nu, de kom til Stranden, og Ridderen kom med sine
Svende, og Kongen lod sætte Skibe i Sjøen . . .?»

- «Nei, nei! Ternerne kom, og Bruden stod i Bagstavnen
og hilste dem. Her skal I faa høre». Og hun begyndte at

synge:

Og hils, I alle, min kjære Far og Mor;
Og bed dem ikke at sorge, men tage det med Ro |"

Og hils, I alle, min kjære Fæstemand;
Bed ham ikke sorge, men ta’ sig en an’n!*

Bruden hun sovned i Hertugens Favn,
Med al Ære og Dyd!

Hun vaagnede ikke, før hun kom til fremmed Land.
I finder vel baade Roser og Liljer.

«Og det er da virkelig sandt, at Bondedatteren blev
Kongesønnens Brud?»

«Sandt?» udbrød Sangerinden, ligesom paa det høieste
fornærmet over et sligt Spørgsmaal.

«Ja, ja, jeg kan vel forstaa, at det er sandt, skjønt det
ikke kunde gaa for sig i mit Hjemland, men jeg ser nok, at
Bonden her er noget ganske andet end derude. Forunderlige
Folk, som alligevel kan taale og lide saa meget!»

Nu vendte Karin sig atter om, og nu hørtes Lyden af
Skridtene meget tydeligere. Nu saa ogsaa den fremmede
Jomfru sig tilbage. Længst henne i Dalen saa de da en
halvvoxen Dreng komme springende mod dem. Han var
klædt i graa Vadmelstrøie og sort Hat med spids Pul. Han
vinkede med Haanden, da han saa de to Piger vende sig om.

«Se, om jeg ikke hørte ret», sagde Karin, idet de gik
Drengen imøde, «jeg hørte nylig Lyden af Skridt, skjønt jeg
ingen kunde se. Det er sikkert en Udsending fra Greven,
Deres Fader . . .»

å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free