- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
142

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON,

«Tak ædle Mand! Aldeles saa skulde ogsaa jeg ville
have handlet!» i

Engelbrekt lo, idet han fortsatte sin Gang, fulgt af Grev
Hans, thi ham var det.

«Men naar jeg rækker Dem min Haand, Engelbrekt
Engelbrektsson», fortsatte Greven, «sker det ikke blot som et
Udtryk af Agtelse for, hvad jeg har seet og hørt, men jeg
byder Dem herved mit Venskab for Fremtiden. Maaske den
Tid vil komme, at jeg kan vise Dem mit Venskab i andet end
blot Ord».

«For dette skal De have hjertelig Tak! Den Tid turde
være forhaanden, inden nogen aner det, hvis jeg kjender ret
Personer og Ting».

Greven bifaldt med et Nik Engelbrekts Formodning.

«Tillader de mig at spørge», sagde han derpaa, «hvad
Tid de agter at tiltræde Deres farlige Færd til Kongen? Gud
bedre,. men ikke tror jeg, at Fogden tænker at lægge Hæn-
derne i Skjødet, naar han faar vide om Deres Færd. Give
Gud, jeg tog feil, men det kræver nok baade Klogskab og
Lykke at kunne naa Deres Maal».

«Jeg er ikke blind for Faren», vedblev Engelbrekt, «og
hvad Klogskab byder, vil jeg ikke sætte til Side, men min
Sag er en hellig Sag, og den staar i Guds Haand».

«Og hvad Tid drager De afsted?»

- «Inden næste Sol gaar op, haaber jeg at være et godt
Stykke paa Vei!»

«Og De reiser alene?»

«Kanhænde tager jeg Herman med».

Under denne Samtale havde de to Mænd naaet Engel-
brekts Hjem. Did havde en Mængde af Almuen samt en og
anden Bergmand begivet sig. Men blandt denne Folkesam-
ling viste sig, ganske nær Porten til Engelbrekts Gaard, en
ganske liden og spæd Mand, indhyllet i en vid Kappe og
med langt nedtrukken Hat. Han syntes at staa ganske lige-
gyldig og betragte Gaarden og de udenfor sammen vandrende
Mennesker.

EE

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free