- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
143

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EE

ERSMESSEDAGEN. 143

Der var dog noget i Mandens hele Holdning, der allerede
paa Frastand vakte Engelbrekts Opmærksomhed. Han tog
ikke sit skarpe Øie fra ham, alt mens han dog med mandig
Ro fortsatte sin Vandring. Herman Berman viste sig et
Øieblik i Porten og saa henad den Vei, som førte forbi, og
Engelbrekt mærkede, hvorledes det för igjennem ham, da
hans Blik traf den spædbyggede Mand. Strax derefter forsvandt
Svenden inde paa Gaardspladsen; men saa kom en Dreng
med et Par Heste ud gjennem Porten. Det var et Par state-
lige Dyr, og der var kun faa, som ikke vidste, at det var
de to, som Engelbrekt og Herman brugte, naar det gjaldt
længere Reiser. Inde fra Gaarden hørtes Herman raabe til
Drengen:

«Pas vel Dyrene, Per, saa at de staar sig godt. Imor-
gen Fftermiddag drager vi afsted!»

«Vær tryg, Herre, de skal intet mangle», hørte man Drengen
svare, «er blot Ola Smed hjemme, saa: har det ingen Nød».

Drengen saaes derpaa i Ro og Mag lede Hestene ned til
Aaen, for at vande dem. Svendens Opfordring hørtes meget
godt baade af Engelbrekt og Greven, der imens var komne
nærmere. Pludselig blev Engelbrekt staaende.

«Hvad er paa Færde?» spurgte Greven, og saa helt for-
undret paa Bergmanden:

Spørgsmaalet blev ubesvaret, men Engelbrekt vendte sig
om til det Hold, hvorfra de var komne. Greven fulgte hans
Blik og fik nu Øie paa den lille spæde Mand, som fjernede
sig nedad mod Aaen og syntes at paaskynde sine Skridt i
samme Mon, som han kom længere bort fra Folkehoben paa
Pladsen foran Engelbrekts Gaard.

«Ah,» sagde Greven og vinkede til en G sine Ryttere,
den samme, der havde givet ham den vigtige Oplysning ved
Væsterby, og som nu betandt sig i hans Nærhed; «du ser den
Mand dernede, som har slig Hast med at naa Broen . . .»

Rytteren nikkede.

«Det er Mårten Skriver,» sagde han, «jeg kjendte ham
strax, trods Forklædningen.. Han er Fogdens høire Haand.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free