- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
190

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

190 ENCELBREKT ENGELBREKTSSON.

«Gud signe!» svarede Mændene.

«Der ligger en styrtet Hest ved Veien et Stykke herfra»,
fortsatte Rytteren, «kjender I den Rytter, som har havt en
saadan i Nat, eller har I kanske seet ham?»

«Vi kommer fra min Gaard her tæt ved», svarede Hans
Djækn, «og har vi ei seet, hvad du taler om.»

«Er du da Hans Djækn til Jonshytta?» spurgte Rytteren.

«Ja vel, det er mit Navn! Du er da altsaa ingen frem-
med her i Trakten?»

Rytteren nølede, og hans livlige Øine fløi hastigt fra den
ene til den anden af Mændene ved Veikanten.

«Trakten her», svarede Rytteren, «kjender jeg vel, og
Mændene ogsaa, kjendte jeg Kreaturene lige saa godt, var
det vel. Tager jeg ikke feil, saa synes jeg dog at have
seet Hesten derhenne i Engelbrekts Stald paa Kårberget.
Manden som har redet den, har da ikke taget ind hos eder
paa Ornæs?»

«Her findes flere Gaarde i Trakten end min», gjenmælte
Hans Djækn, «og har Hesten styrtet, saa vil nok ikke Ryt-
teren gjøre stor Skade. Af min Stald har ingen Hest gaaet
ud, siden jeg kom hjem i Nat.»

Disse Ord syntes fyldestgjørende. Den spædbyggede
Rytter gav sin Hest Sporene og forsvandt mod Syd. De tre
Mænd fortsatte i sagte Mag sin Vei.

«Dette var da den anden», sagde Peder Ulfsson.

«Og en af det rette Slags», gjenmælte Hans.

«Du kjender ham altsaa?»

«Det var en af Fogdefolket, jeg tror, han heder Mårten.»

Mere talte ikke Mændene, men fortsatte stiltiende sin
Gang hen til Torsångs Kirke, omtrent en halv Mils Vei. Her
stud, ved Siden af hverandre, nogle store tohjulede Kjærrer,
fuldlastede med Gryder, Kjedler, Støp, Kander og andet
Bohave af alle mulige Slags. Fra en Stue i Nærheden lyste
Ilden gjennem Vinduet, og Skinnet tilbagekastedes mat fra et
Kobberkar, som paa Skyggesiden stak op blandt de øvrige
Ting. Den modsatte Side af Kjærrerne belystes af det klare

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free