- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
238

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

havde sine Baller ombord eller ei. Og han syntes, dette
var ret talt, saa I kan vente Bud hvilkensomhelst Tid
og Time.»

Inden Skipperen endnu var gaaen, kom en Svend fra
Slottet. Han var klædt i brunt og sort, saa at den ené
Halvdel af hans Legeme var sort, den anden brun, ganske
som Jøsse Erikssons Knegte, dog med den Forskjel, at de
bar røde og grønne Farver. Paa Trøien var det krøpelinske
Vaaben broderet. De indeværende saa med Forbauselse paa
Svenden, mest dog Henrik Smed selv. Det var æøiensynlig
noget høist uvanlig at se en Fogdesvend i hans Hjem.

«Bor Henrik Smed her?» spurgte Svenden.

«Jo, gjør han saa», svarede Smeden, «og hvad vil saa
fin en Herresvend hos ham?»

«Her skal bo en Bergmand fra Dalarne ved Navn Engel-
brekt Engelbrektsson !»

«Det har ogsaa sin Rigtighed.»

«Det er altsaa til mig, du er sendt?» spurgte Engelbrekt,
idet han med Opmærksomhed betragtede Svenden.

«Fogden paa Stockholms Slot, Hr. Hans Krøpelin, sender
Eder en venlig Hilsen med Begjæring om, at I maatte besøge
ham paa Slottet!»

Det varede en Stund, førend Engelbrekt svarede, men
saa sagde han kort og bestemt:

«Hils din Herre, at jeg skal komme.»

«Det var min Herres Ønske, hvis saa var beleiligt for
Eder, at I skulde følge mig til Slottet.»

Svendens Tale og hele Opførsel var saa forskjellig fra
Herresvendenes i Almindelighed og især deres, som man
havde havt Anledning til at se hos Fogden over Væstmanland
og Dalarne, at Engelbrekt med et vist Velbehag betragtede
Ynglingen. — Tillige indebar Hilsenen fra Fogden mere en
venlig Indbydelse end en Befaling, saa at Engelbrekt be-
sluttede sig til at følge Svenden. |

»Kommer jeg ikke tilbage», sagde han sagte til Henrik
Smed, der heftigt afbrød ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free