- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
331

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MØDET. j 331

Han holdt fremdeles Jomfruens Haand i sin, og han
følte, hvorledes den skjalv. Fostermoderen havde skyndt sig
hen til den lille Port, som hun stængte, mens hun saa Greven
ride forbi hen mod den store Gaardsport. De to Unge stod
derfor saagodtsom ene.

«Saa har man fortalt mig», forsatte Herman, «at Rid-
deren kjæmper for Gud, sin Konge og sin Dame. Vel er
Herman Berman for ringe Svend at bære en Grevedatters
Farver, men det sværger jeg, og Herren hører min Ed, næst
Gud i Himmelen og det Land, som har seet mig fødes, vil
jeg leve ng dø for Dem, Jomfru Agnes!»

Idetsamme kom Grev Hans gaaende mellem Træerne.
Han kaldte paa sin Datter ved Navn, og Agnes fik ikke Tid
til at svare. Men Herman saa dog en Taare glinse i hendes
Øie og følte hendes Haand trykke sin.

Kanske var dog altsammen blot en Indbildning.

Den følgende Morgen forlod Grev Hans med sine Damer
Kopparberget. *,

Ogsaa Fogdens Hest stod sadlet, og hans Svende ventede.
Men Fogden selv gik urolig frem og tilbage i sit Værelse.
Nu og da stod han stille og lyttede, men saa fortsatte han
atter sin Gang. Hans Blik var strengt og hvast, som om
han havde villet gjennemtrænge Rummets Vægge, og hver
Bevægelse var hastig og hensigtsløs.

Sluttelig hørtes Skridt udenfor Døren.

Det var den høie Svend med Sølvkjæden, der traadte ind.

«Har han faaet Drikken? spurgte Fogden utaalmodig og
uden at afvente, hvad Svenden havde at sige.

«Nei», svarede denne, mere mørk og dyster, end han
sædvanlig pleiede at være.

«Ved Herrens Kors, ikke . . .»
«Nei!»
«Saa fortæl da hvorfor, Svend .. . du ser jo, at jeg

brænder af Deltagelse.»
«Er det af samme Slags som det, der findes i denne Flaske,
saa var det vel Svenden, som skulde brænde, antager jeg.»
Svenden tog frem en liden Flaske, som han rakte Fogden.
«Du har da ikke mere nogen Lykke med dig», udbrød
denne og stampede med Foden i Gulvet, idet han tog mod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free