- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
509

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ENEBÆRBUSKEN. 509

uudgrundeligt, der ikke forfeilede sin Virkning ogsaa paa
. Skriveren.

«Jeg kjender Sagaen om de der Tingene», fortsatte Skri-
veren, «de skulde en Krone stinge og vinde, men Vilkaaret,
Vilkaaret, kjender du ogsaa det, Magnus?»

Svenden nikkede. |

«Og Kjæden . . . er du ogsaa Kjædens Herre?»

Svenden nikkede atter og för med Haanden over Brystet,
ligesom for at overbevise sig om, at Kjæden havde sin van-
lige Plads omkring hans Hals. i

«Det var Belgstings dyrebareste Eiendom næst hans
Døtre», ytrede Skriveren sagte og ligesom hen for sig selv,
uden at mærke, hvorledes Svenden rykkede til, da han nævnte
Belgstings Døtre. |

Saavel Skriveren som Svenden stod tause og saa nedover
Veien, som laa der saa stille og fredelig i Maaneskinnet.
Tvende Ryttere red forbi dernede. Deres Skikkelser var høie,
og deres Heste dansede henad Veien.

«Det var Herman Berman», hviskede Skriveren, «men
hvem var den anden?»

«Erik Puke!»

«Da er nok ikke din Pils Krone langt borte!»

Svenden skyndte sig afsted efter sin Bue, spændte den
et Par Gange for at prøve Buestrængens Kraft og viste Pilen.
«Rider han altid saaledes alene!» spurgte Skriveren.

«Oftest, særlig naar Natten stunder til . . . jeg har fulgt
ham fra Ørebro, men blot én Gang havt en Anledning som
denne.» i

Lyden af en enlig Rytter naaede Mændenes Øren, og de
bøiede sig ned bag Enebærbusken med Øinene rettede paa
Landeveien og Øinene lukkede for alt, undtagen Lyden fra
den langsomt fremadskridende Hests Hove. Derunder mær-
kede de ikke, hvorledes til Høire for dem et Par lynende
Øine syntes at betragte dem, mens en Haand greb om en
fremspringende Trærod, og Toppen af en høi Gran bøiede sig
svigtende under en tung Byrde. Haanden, der omfattede Ro-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0515.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free