Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Og så lager vi en ekspedisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hint, og mye var slett ikke som det burde og skulde være på en
polarferd der alt må klaffe når det gjelder.
Knud var overalt, høyt og lavt, ordnet og greide opp, dirigerte
og regjerte. Mylius-Erichsen var jo leder, så det var ikke alltid
så gildt at Knud var så virkelysten. Sjefen bør også ha et ord
med i laget, det er ofte nesten det viktigste i et foretagende at
denne personen dyrkes og pleies. Men Knud kunde ikke ta slike
smålige hensyn, bare det beste var godt nok, og så fikk det være
det samme hvem som greide opp.
En gammel grønlandsk sagnforteller hadde engang fortalt ham
at langt, langt mot nord levde det et folk kledd i bjørneskinn,
folk som spiste rått kjøtt. Den som vilde opp til disse nye men-
neskene måtte følge med sønnavinden helt opp til nordenstormens
herre, til landet som alltid var stengt av is, og der dagskjæret
aldri nådde over fjellene.
Reisen gjaldt polareskimoene på den andre siden av Melville-
bukta.
Det var Knud Rasmussen som fikk ferden utstrakt til disse
strøkene og på den måten økte verdien av turen. Mot slutten
av mars var hele ekspedisjonen nådd opp til Upernivik, det nord-
ligste kolonistedet. Dr. Bertelsen ble ikke med videre nordover.
Sammen med de tre andre ferd-deltakerne reiste tre grønlendere,
blant dem Jørgen Brønlund som hadde vært en venn og leike-
kamerat av Rasmussen i barneårene på Grønland. Brønlund
omkom noen år seinere på Mylius-Erichsens reise til nordost-
kysten.
Den litterære ekspedisjonen lå nordpå og bygde seg over-
vintringshus. Plutselig en dag midt oppe i byggeriet lød ropet:
— Umiarsuit! Umiarsuit! ut over leiren. Skip! Skip!
Hva kunde det være for et skip så vidt langt mot nord?
— Det er «Gjøa», Roald Amundsens skip, sa en.
— Eller «Godthaab», sa en annen, danskenes sommerskip.
— Nei, det er Peary, sa en tredje.
Det ble liv og røre i leiren. Dansker og eskimoer fløy opp i
fjellet for å se bedre. Kikkerten fram.
Vilde skipet komme inn til land? Eller stevne videre? Hvor
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
