Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som finansmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
deg de kamikkene der. Kona mi visste bare ikke hvor stor foten
din er. Disse er bare til å måle etter.
De virkelige kamikkene Rasmussen seinere fikk, var sydd etter
alle kunstens regler, det rene kunststykke av eskimoarbeid. Men
så blødde også konas fingrer etterpå.
Mangen gang satt Rasmussen hos eskimoene i teltene eller i
igluene (shøhyttene) og tegnet ned sangene deres under danse-
festene der det gikk vilt til. Han skulde ha et øye på hver en
finger og helst ørene på stilk. Han sier selv et steds at han ofte
beundret disse dikterne som både skulde være dansere, tromme-
slagere, sangere og korinstruktører i en og samme person. De
kunde ikke slik som Rasmussen eller andre hvite menn sette sine
ord ned på papiret først og lære dem utenat eller lese dem opp
fra papiret. Eskimodikteren går opp på et utsiktspunkt et steds
der han kan skue vidt utover. Der går han og mumler diktene for
seg selv og så må han huske dem til dansefesten.
Eskimoen Kilime forteller hvordan sangene blir til:
— Alle sangene fødes hos menneskene ute i det store øde.
Snart kommer de til oss som gråt, dypt inne fra hjertets ve,
snart som en kåt latter, sprunget ut av den gleden, en ikke kan
la være å føle over livet og verdens deilige land. Uten at vi selv
vet hvorledes, kommer de med åndedrettet, ord og toner, som
ikke er daglig tale. Og de blir det menneskes eiendom som for-
står å synge for andre.
Eskimoenes dikt dreier seg om jaktene, vi finner smedeviser til
danseoppvisningene der to og to står overfor hverandre og skal
forsøke å gi den andre inn etter noter, der er trylleviser, som
gir hell på jakt eller helbreder sykdommer. Eskimoene dikter
også rene stemningsvers av høy rang.
Vi skal se noen prøver på denne diktekunsten.
Det hadde vært en stri vinter med sult på boplassen, og mannen
som diktet denne sangen dro ut for å finne sel til mat. Men det
så dårlig ut. Da krabbet han opp på et høyt fjell for å finne veg
utover i isen. Oppe på fjellet får han se en snøfonn som solen
har begynt å smelte. Da blir han så glad at han dikter disse
strofene:
4 — Eskimoenes venn.
49
21. Eskimoenes venn, Knud Rasmussen, på
Innlands-isen. 22. Koking % Melvillebukta.
23. Leiren brytes. 24. Mulius Erichsen i polar-
drakt,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
