Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som viste vegen gjennom den jomfruelige snøen. Og en frisk
vind kom feiende ute fra de store vidders land og ga ham en
liten oppsang i øret:
— Vår tid er til handling og ikke til kvinneaktig snakke-
salighet!
Også han vilde ut og by kreftene sine fram, riktignok ikke i
krig mot mennesker, men i en holmgang med en jettehard og
barsk natur. Han vilde gjøre erobringer i vitenskapens navn.
Reisen gikk til Danmark, til København i stedet for til New
York og Amerika. Det skulde bli ekspedisjon til Grønland i
stedet for foredragsferd gjennom Statene. Handling i stedet for
snakk!
Men hvem skulde følge med på ferden? Det var sikkert nok -
av dem som vilde være med, men Knud Rasmussen aktet selv å
plukke ut folkene sine. Han slo ned på en ung student som drev
geologiske studier, Lauge Koch var hans navn, en mann som
nordmennene fikk lære å kjenne seinere da Grønlandssaken figu-
rerte som førstesidestoff i avisene. Så var det en svensk botaniker
som het dr. Thorild Wulff — han hadde fartet jorden rundt og
gjestet de fleste landene. Han hadde bl. a. besøkt land som China
og Svalbard. Nord på Grønland der ferden skulde gå hadde
ikke botanikere før satt sin fot, så dette var riktig en oppgave
for Wulff som var en ildsjel når det gjaldt de kjære blomstene.
Endelig var det de tre polar-eskimoene Ajako, Inukitsoq og
Nasaitsordluarsuk og vestgrønlenderen Hendrik Olsen.
Bare reisen opp til Thule med båt og slede var på 2300 kilo-
meter, men den gikk i en fyk og en fei! Det var fart over ferden
og liv som alltid når Knud Rasmussen var med. Men selv om
de kjørte med syvmilsstøvler på ble det for seint på året. Uvæ-
rene satte inn og det var ugjørlig å komme av gårde på stor-
ferden. Det ble å slå seg til i Thule for vinteren og gjøre alle
forberedelsene. I april 1917 kunde starten finne sted.
Alle 7 var ivrig opptatt av den lange reisen de sto overfor.
De skulde leve på eskimovis, av vilt. De tok lite eller intet med
av «siviliserte» varer for ikke å tynge sledene for mye. Det
gjaldt å komme fram, lengst og lettest mulig. Disse nordligste
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
