Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi gjorde oss klar til oppbrudd. Trass i det at situasjonen i
seg selv var så gripende, følte jeg likevel ikke i øyeblikket noe
gripende i avskjeden. Jeg var for matt til det og hadde nærmest
følelsen av at jeg gikk min egen død i møte.
Wulff lå helt stille da vi forlot ham, og hans siste ord til oss var:
— Ja, så vil jeg til avskjed bare ønske at dere må nå fram.
Hvis det kniper, så tenk på at det nå er dere som skal redde
resultatene. Gid hellet må følge dere. Og så far vel!
Det var på ny blitt tåke og det hele så fullstendig trøstesløst ut.
Det klarnet litt opp, så vi fikk skimt av land, men vi var våte
og forfrosne. I dagboken skrev jeg at neste dag vilde det være
slutt med meg også. Det var for kaldt til å sove. Først neste for-
middag fikk vi et par timers søvn. Jeg var både sulten og svim-
mel, det svartnet for øynene mine.
Vi snakket sammen om å forsøke å hjelpe Wulff, men vi fikk
bare harer under jakten og det vilde han jo ikke ha. Først måtte
vi selv ha litt mat, dessuten måtte vi ha noe vilt til to dagers
marsj tilbake til ham, så det var ugjørlig å tenke på.
Dagene etter fikk vi nok vilt til oss selv, men ikke nok til å
unnsette Wulff, som nå hadde vært uten mat i flere døgn. Først
en uke etterat dere forlot oss fikk vi to reiner, men så kom
tåken settende. Nå var det helt opplagt at vi ikke kunde vende
tilbake med reinkjøtt til Wulff. Vi kunde først vært hos ham
det tiende døgnet etterat han fikk sitt siste måltid. Det var helt
utenkelig at han skulde være i live nå etter å ha utstått både
nattefrost og sult.
Det var ikke annet for oss å gjøre enn å dra fram så langt vi
kunde, helst til Etah hvis det ikke kom hjelp innen da. Vi tok
oss en to dagers hvil etter reinjakten. Etter ti dagers forløp
hørte vi skudd ikke langt unna leiren vår. Det var en av de eski-
moene som var sendt ut etter oss. Han skjøt en rein like i nær-
heten. Vi fikk snart forbindelse med ham. Dagen etter traff
vi en mann til, og like etter sledene som kom med proviant fra
Etah. Nå er vi altså her.
Slik endte Lauge Kochs beretning. Knud Rasmussen satt der
taus og så langt framfor seg. Det var et dobbelt slag: Først
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
