Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uhyre sjelden og kostbar vare i disse strøkene der en må bruke
en masse ild til å smelte is eller snø, og da kan jo slikkemetoden
være ganske praktisk.
Plassen i eskimoens hus er trang. Det er rent et kunststykke å
leve og klare seg der inne. De sover og spiser i samme rommet,
de koker og lager sine redskaper her inne. Men de er vant til å
snu seg fra barnsben av. Foruten briksen i husets bak-kant der
så mye foregår av eskimoens liv, er det anbrakt to steinbrikser
eller bord i samme høyde som sovebriksen. Her står lampene
og husgerådet, mens kjøttet, spekket, kamikkene, hundeselene og
mye annet ligger under bordene — eller burde gjøre det, som
Mylius-Erichsen bemerker. Ofte ligger alt dette slengt ut over
golvet, som med like stor rett kunde kalles spisebordet eller
pulterkammeret. Det blir fort varmt inne i huset og den besø-
kende som kommer dumpende inn på hodet gjennom husgangen
med skinnpels, får den snart vridd av kroppen. Den lille jord-
eller steinhulen, som ser så primitiv og elendig ut, viser seg å
være et genialt byggverk, en bolig som passer nettopp på disse
høye breddegradene. Ved hjelp av bare spekklamper greier eski-
moene å holde det godt og varmt midt oppe i polarvinterens
bitende kulde og forrykende stormer.
Kvinnene syr foruten å stelle maten og ungene, reparerer skinn-
kajakkene og driver ellers med mye annet arbeid. De sitter på
briksen og holder sytøyet mellom tærne. Skinnet skjærer de til
med uloen. De har det i fingrene og øyet, og klærne til mannen,
barna og til kvinnene selv passer glimrende når de får dem på.
Penger kjennes ikke, for de er sin egen skredder, skomaker, slak-
ter, byggmester osv., og mannen sørger for fangsten. Selen og
kvalrossen skaffer dem mat og skinn, senetråd, klær, telt, seletøy,
fangstredskaper osv. Så sant en eller annen får noe fangst deler
han med de andre på boplassen, ingen skal lide nød.
— Når de unge eskimoene kommer over en blyant og papir blir
de grepet av tegneraseri. Det er utrolig hva disse ulærte tegne-
mesterne kan prestere. Alle tegningene dreier seg gjerne om
deres daglige liv: kvalross som trekkes på land, reinsdyr i løp,
selfangst og liknende. Det er virkelig fart og flukt over teg-
80
31. En rådslagning på Innlands-isen. 32. Dr.
Wulffs varde. 33. Inukitsoq, også kalt Har-
rigan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
