Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på et par meters hold uten å bli utsatt for noen overhengende
livsfare. Har dyrene kalver med seg blir de puttet inn i «slag-
linjen» eller karréen, med en ku på hver side. Stutene tar gjerne
oppstilling på fløyene, det skal være orden i sakene. Og så, som
på et gitt vink, farer de av sted, går til angrep hvis de mener seg
alvorlig truet. Særlig gjelder dette når en har bikkjer med seg.
Moskusen hater hundene som farer rundt og biter dem i hasene
Nåde den bikkja som moskusen får tak i. Den blir gjerne spiddet
på hornene og slengt himmelhøyt. Den bikkja går aldri mer til
noe angrep! En har aldri hørt at moskusdyr har drept mennesker.
Eskimoene bruker enkelte steder moskusskinnet på briksene sine.
Helst vil de nok ha reinsdyrskinn, men de er ikke lenger å opp-
drive i særlig store mengder. En bruker også isbjørnskinn til å
sove på. I det hele tatt utnytter de innfødte alt de kommer over.
Jakten skaffer mat og klær, nær sagt alt til livets opphold.
Klærne er et helt kapitel for seg. Det er klart at folk som bor
i et slikt svinekaldt land må ha solide og praktiske klær. Det har
da også eskimoene. Innerst inne på kroppen bæres en lett og bløt
fugleskinns-skjorte med fjærene inn, ovenpå denne en pels av
selskinn med hårene vendt ut vår, sommer og høst. Om vinteren
bytter de denne såkalte netseq med en pels av blårev, også med
hårene ut. Som benklær bruker mennene bjørneskinn, en slags
knebukser som når til nedenfor kneet. Av vakre kvite, frost-
blekte selskinn uten hår lages der støvler, foret med hareskinn.
Til de lange sledereisene gjør en også bruk av langhårete støvler
sydd av bjørnens forben eller av skinnet fra reinenes for- og
bakben. Kvinnens drakt er ikke mye ulik mannens. Hovedfor-
skjellen består i at benklærne her er av reveskinn og kortere enn
mannens, slik at støvlene får nesten den samme lengden som bena.
Forskjellen i pelsene ser en i mønstrene eller i måten skinn av
forskjellig farge er satt sammen på. Kvinner skal selvsagt også
her oppe ha noe for seg selv i klesvegen.
Eskimoene holder sin rettergang i form av nidviser eller smede-
viser. Blir to menn eller to kvinner uvenner, det forekommer jo
i de beste familiene, så avgjøres mellomværendet med en sang-
duell der det gjelder å overgå hverandre i ord slik at en får de
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
