Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tillitsfulle kommer de,
for de vet
at jeg ikke er en lettsindig,
som støter kvinner fra meg —
og skiller mann fra kone.
Han slår på at han har hørt motstanderen var på nippet til å
myrde sin felle under konebyttet. Han vilde engang gi bort en
hund, som han seinere vilde drepe. Tenk å drepe en gave! Ja, slik
er han, min pussige fiende i sangkamp. Så forteller Kangitsukaq
hvordan han med sine skjellende hunder greide å nedlegge den
største isbjørnen i en stor flokk, noe som hans motstander aldri
vilde ha klart:
|
|
Hans usle forspann
er ikke trenet til jakt,
og aldri vil det
se levende bjørner!
Kangitsukaq har danset til sin trommes hvirvler, sunget seg
opp i ekstase, viftet bort i fjeset på motstanderen som står der
urørlig til tiden kommer da han skal svare. Lattersalvene bølger
over og rundt ham. Det gjelder å holde på verdigheten og ikke
la seg merke med alle fornærmelsene. Kuitse synger så:
Se på ham,
slik er han, min syngende fiende!
Drapelig skriker han opp,
og veldig bruker han munn,
som alle folk fra hans boplass.
For ham glir allting så lett,
og intet er leit å minnes.
Men jeg er en varsom i ord,
og tør slett ikke synge om alt,
hva jeg husker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
