- Project Runeberg -  Eskimoenes venn Knud Rasmussen /
97

(1944) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den store sledereisen gjennom Nordvest-passasjen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— Reinene kommer! Reinene kommer!

Straks kokte boplassen over, livet var reddet. Reinene kom
med sommer og overflod.

Rasmussen får en travel tid med å skrive ned myter og sagn.
Rett som det er må han nevne for de innfødte at det og det sag-
net kjenner han igjen fra Grønland. Eskimoene synes det er for-
ferdelig morsomt og sier fornøyd: men da behøver vi jo ikke
fortelle deg noe mer. Rasmussen holder seg særlig til to gamle
fortellere, Aqiggaq — Rypekyllingen — og Arnarqik, Den gjen-
fødte kvinnen. I «gamle dager», forteller disse to, var de
ofte ute på reiser langt av gårde og traff da på indianerne
som var farlige mennesker. Det hadde en gang hendt at
ikke færre enn fire eskimoer var blitt drept av disse uhyg-
gelige fiendene.

En dag brøt det løs en storm uten like, med torden og lyn
i sitt følge. Teltet måtte Rasmussen legge over ende, det nyttet
ikke å slåss med den blafrende duken. Alt fløt omkring ham i
smeltet søle, som ble pisket av regnet, bløt, bunnløs snø og utallige
elver rundt om. Det «nedlagte» teltet holdt vinden på å ta med
seg trass i det at Rasmussen la fullt av stein oppå duken. Sel-
skinnfottøyet slasket om bena på ham og det klasket i alt vannet.
Men hos eskimoene var det nesten ennå verre. De bodde frem-
deles i snøhyttene sine, og i denne overgangstiden var veggene
blitt en gulaktig masse som regnet pisket huller i. De innfødte
forsøkte å stoppe igjen hullene med støvler, bukser og
pelser.

Det kunde være en idé å kikke på disse menneskene: Hvordan
tok de uværet og forholdene? Rasmussen gikk og tittet inn i
igluene.

Til sin forbauselse hørte han sang. Tenk å synge i slikt et
herrens vær! De blåste i hele uværet!

De hadde fått nytt kjøtt inne i snøhyttene og livet kom tilbake.
Derfor sang de. Den yngste av konene sang, hun så vill og deilig
ut, sier Rasmussen, med det lange håret drivende vått av alt
regnet. Han gjemte seg bak en stor stein og fikk tak i en stump
av den visen hun sang:

7 — Eskimoenes venn,

97
42. Bueskyting. 43. På vegen over Bering-
stredet etter vel gjennomført ferd gjennom
Nord-Vestpassasjen. 44. Arnarulunguag og 45-
Miteg, som begge fulgte med på Nord-Væest-
bassasjeferden. 46. De fire som gjennomførte
den 18000 kilometer lange sledereisen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:59:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eskimovenn/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free