- Project Runeberg -  Eskimoenes venn Knud Rasmussen /
108

(1944) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På hodet inn i det ukjente

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gjorde flittig bruk av sitater fra berømte åndemanere i andre
eskimoland. Den gamle vismannen han hadde snakket med hele
kvelden ble også nevnt. Rasmussen hevdet at når en tapt amulett
som forsvinner til ingen verdens nytte, likevel beskytter, måtte
det samme være tilfellet med amuletten som gjennom handel
brakte eieren en virkelig fordel.

Ingen av de innfødte lot seg overtale eller lokke etter denne
første talen. De vilde nok tenke på saken, som det heter. Dagen
etter så det ut til at ingen av eskimoene våget seg fram til snø-
hytta der Rasmussen bodde. Ellers pleide eskimoene gjerne å
strømme inn så snart snøblokken foran inngangen var fjernet.
Men i dag? Nei, dette gikk nok ikke. Det ble ingen amuletter.

Da Rasmussen kikket ut så han en ung pike nærme seg hytta.
Hun gikk der og var vankelmodig. Hun hadde oppdaget noen
perler under utstillingen i hytta, pynt som hun nok gjerne skulde
eie. Men selge amulettene sine? Det var et viktig og alvorlig
skritt. Rasmussen ropte på piken, som så forsiktig nærmet seg
hytta og krøp inn gjennom inngangen.

Den unge piken het Kuseq, Dråpen. Hun hadde en liten pose
med seg fylt med amuletter. Det var amuletter som hun nylig
hadde båret på ytter- og innerpelsen. Det var sannelig ingen
stassaker, men uskyldige, mugne ting, som luktet vondt. De
virket alt annet enn hellige på en sivilisert. Rasmussen trakk et
langt, sort svanenebb ut av posen.

— Hva er det til, spurte han.

— For at det første barnet, jeg føder, skal bli en gutt, sa hun
usigelig blyg og slo øynene ned.

Så kom et rypehode for dagens lys. Til hodet var det bundet
en rypefot. Det betydde, sa hun, at gutten skulde få rypens egen-
skaper og bli en rask og utholdende løper på alle jaktene etter
villreinen. En bjørnetann ga kraftig bitt og god fordøyelse. Ft
røyskattskinn var bundet til kraniet — denne amuletten gjorde
eieren sterk og nevenyttig. Andre amuletter beskyttet mot fare
når en møtte folk fra fremmede stammer. Alt det andre hun
hadde i posen, vilde hun beholde selv for alle tilfellers skyld.
Andre kvinner og menn strømmet nå til. De fniste og lo av den

108

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Apr 16 14:17:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eskimovenn/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free