Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På hodet inn i det ukjente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nene i en appelsin. For et under! På bordet sto det brød, ost,
smør, saker han ikke hadde sett på år og dag. Han rører ikke
noe av det. Det er andre ting som interesserer ham atskillig mer:
Ammunisjon. Har dere ammunisjon ombord?
— Ja, svarer Norberg. De sitter på en kasse med 5000 patroner.
Kaliberet var akkurat det Rasmussen trengte. Og han fikk så
mye av den som han bare vilde ha.
Enkelte steder der Knud Rasmussen kom, var Roald Amundsen
godt kjent og særlig var han populær omkring Kong Williams
Land. For de yngste som ikke hadde opplevd ham, men bare hørt
ham omtale av de eldre, var han en sagnfigur eller noe fjernt,
ufattelig mystisk noe. Roald Amundsen ble reknet som den hvite
manns herre.
Rasmussen farer videre på sin veg mot vest. Han treffer på sel-
eskimoene. Blant dem blir han et halvt år for riktig å studere
dem. Det er et hardført folkeferd. De fører en uavbrutt kamp
for tilværet og kan ofte oppleve perioder da de lider sult og
annen elendighet. Det er derfor ingen sjeldenhet at det oppstår
kannibalisme mellom dem. En av eskimoene, Samik, forteller
om dette:
— Mange mennesker har spist menneskekjøtt, men de gjorde-
det aldri av lyst. De gjorde det bare for å redde livet når lidelser
gjennom lange tider hadde tæret så sterkt på dem at de
ikke var helt tilreknelige. Sult rummer redsler, sult kan
være ledsaget av drømmer og syner, som kan knekke selv de
sterkeste menneskene og få dem til å utføre ting som de ellers
vilde avsky.
I denne stammen ble piker drept ved fødselen, hvis de ikke på
forhånd var lovet bort til en familie som hadde en sønn som
engang skulde ha en kone. - Det var utelukkende økonomiske hen-
syn som lå bak denne forholdsregelen.
Knud Rasmussen støtte på Moskusoksefolket, et temperaments-
fullt folkeferd med et lett fengelig sinn. Denne stammen var den
mest poetiske av alle Rasmussen møtte på sin 18000 kilometer
lange veg. Blant disse folkene var to amerikanske vitenskaps-
menn blitt myrdet i 1913. Den ene av dem, Radford, ble skildret
111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
