Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen gjør spranget fra hundeslede til fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
takere — halvparten eskimoer. Altså en vesentlig økning i tall
og av planen. På denne ferden ble det tatt opp en større film,
Palos brudeferd, som også har gått i Norge, en film som viser de
eldste tradisjonene på Grønland. Denne filmen skal være den
eneste der det bare deltar innfødte uten en eneste «sivilisert»
skuespiller.
De siste årene hadde slitt sterkt på den iherdige polarforskeren.
Det hadde vært et jag og et mas, et kappløp med tiden og arbei-
det som neppe noen aner. Rastløsheten kunde nesten ta over-
hånd under slike forhold. Mot slutten av denne syvende Thule-
ferden ble Knud Rasmussen syk, angrepet av en kjøttforgiftning.
Til dette kom der en sterk forkjølelse som gikk over til lunge-
betennelse. Selv påsto han at han var all right og ingen måtte
varsle noen om hans tilstand. En av vennene hans meddelte ham
at de hadde telegrafert etter lægen.
— Lægen, skrek han nesten opp, og det våger du bak din
sjefs rygg.
— Knud, du må huske på at du er syk!
— Syk, brølte han, det feiler meg ikke det spor.
Og med en kraftanstrengelse slo han dynen vekk og sprang ut
på golvet.
Han vilde ha sendt et telegram med avbud til lægen.
Fra sykesengen hadde han ledet det store apparatet en slik
ekspedisjon er. Han vilde ikke gi opp, han var hard og seig, stri
også. Men utpå høsten, i september, tok sykdommen riktig til.
Han karret seg opp en stund, men måtte så til køys for godt.
Det var i begynnelsen av oktober. Han kom aldri mer til å reise
seg for alvor fra sykeleiet, selv om han klarte å gå over land-
gangen oppe på Grønland da han forlot landet for siste gang.
Han sto ved relingen da «Hans Egede» stakk til sjøs. Han hadde
hele det grønlandske mektige panorama for sitt blikk, han så nok
inn i hyttene og igluene hos eskimoene, tenkte nok på de mange
gilde sledereisene. Mon han skulde oppleve dem igjen? Festene
blant landsmennene heroppe, danse- og sangfestene, som ga livet
innhold og styrke!
122
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
