Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AE tg
— Hei, du din fiskertamp! Kjør denne kassen opp til hotellet!
Det står en trillebår der!
Knud Rasmussen gjorde som han var blitt et. På hotellet ble
han budt på en bayer. Det foregikk på den måten at bilisten, idet
han forsvant inn i restauranten med selskapet sitt, sa til kelneren:
— Å gi ham der en bayer, grosserer X betaler!
Like etter innfant Rasmussen seg i restauranten og inviterte
selskapet på et glass vin. Han ga kelneren beskjed om hvilket
merke det skulde være og sa så:
— Knud Rasmussen betaler!
== Hval, ee Dr. Knud Rasmussen? stammet grossereren.
— Ja, eskimodoktoren, svarte Rasmussen og forsvant med sitt
bredeste smil ut av døren.
Under et møte med innfødte på 5. Thuleferd følte Rasmussen
seg riktig glad. En kvinne kom settende mot ham og ropte:
— Å, hvor glad min datter vil bli når hun får se deg! Endelig
har gleden holdt sitt inntog i hennes sinn fordi du er kommet til
hennes boplass!
Dette var den rette måten å hilse Knud Rasmussen på. Han var
litt forfengelig slik, var vant til at kvinnene beundret ham og
satte pris på det.
Henvendt til sin reiseledsaker sier så Rasmussen:
— Disse menneskene må ha hilst på oss før eller hørt om oss
ettersom de kjenner meg.
Kvinnen fortsatte sin ordflom og sa så:
— Endelig vil min datter oppdage, at der finnes mennesker i
verden, som er likeså stygg som henne selv!
Det ble bare munterhet og jubel, latter over en lav sko. Saken
er nemlig den at eskimoisk og europeisk skjønnhet er to vidt for-
skjellige ting. Knud Rasmussen gikk blant eskimoene for å være
særlig stygg. Eskimoene forlanger av en skjønnhet at vedkom-
mende skal ha store, tykke, framstående kinner og så liten og flat
nese som mulig. Og disse skjønnhetsmålene holdt ikke Knud
Rasmussen.
Knud Rasmussen eide en ubendig vilje, en vilje av stål. Det
han vilde, det vilde han og det satte han gjennom. Helt inn i
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
