- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 1. Herremænd : Fortællinger /
122

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marquards Bæger - III. En Fristelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122
standsede dette oieblikkelige Udbrud af hendes Folelse;
Moderen begreb, at hun maatte vedblive som hidtil at
fornegte sin Natur: det var en Gjest, Marquard forte
op paa Mindstrup. Datteren idag var, ligesom Datte-
ren igaar, en Fremmed ved Moderens Bryst.
Anna fandt sig altsaa skuffet i det Haab, hvorpaa
hun havde bygget saameget; hendes taarefulde Dine sogte
bonligt og forskende om en venlig Mine i de Tilstede-
værendes Aasyn, og modte kun Kulde eller en tvungen
og tavs Tilbageholdenhed. Erland stodved Vinduet og be-
tragtede sin smukke Sosters Paakloedning; det var loenge
sidenman havde seet saamegen Luxus udfolde sigpaa Mind-
strup. Pludselig endtes denne uhyggelige Stemning.
Doren gik op, og den gamle Tjenestepige traadte ind.
Da hun gjenkjendte Anna, udstodte hun et Skrig, slog
sine Hcender sammen og styrtede hen imod hende.
„Aa Herre Gud!" raabte hun. „Er det Eder, vor
lille, kjonne Froken!" Hun trykkede Anna til sit Bryst
og vedblev, medens Taarerne trillede ned over hendes brune
Kinder: „Ak, hvad vi har talt om Jer, og hvad vi har
lcengtes efter Jer i den lange Tid, jeg og Naadigfruen;
men jeg sagde altid, at Vorherre nok vilde vcere saa
god engang at skikke Eder tilbage til os igjen."
„Lad det nu voere godt, lille Dorthe," sagde Mar-
quard. „Hendes Tale er ikke paa rette Sted her. Hun
falder Fruen besvcerlig."
„Besvoerlig!" gjentog Dorthe, med et gammelt
Tjenestetyendes Dristighed, „ak, naadige Herre! I sige
ikke saa. Jeg har jo kjendt hende fra den Aften, hun
fodtes; lad mig da glcedes ved at se hende igjen, selv
om jeg er den Eneste i dette ssrgelige Huns, der har
Forlov dertil."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:00:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/1/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free