- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 14. Reisende /
37

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37
nogle Oieblikke med en smertelig Deeltagelse det faldne
og stormende D yr, hvis halvbrustne Dine vedbleve at
voere rettede paa ham.
„D en v il do og aldrig mere faa det skjonne S p a -
nien at se," udbrod han endelig. „Stakkels D y r ! —
Og D u, m it unge B a rn ! groed ikke, jeg syrender Vad-
soekken af, saa gaa v i tilfods det lille Stykke Vei ned
t il Doktorens H uus; maaske jeg derfra kan faa Hjrelp
sendt op til Hesten."
Karen klappede Hestens Hals, Leon tog Vadsoekken
og Pistolerne, der sad i Sadelhylstret, derefter forlode de
L-tedet og gik langs med det toette Hegn, som forte ned
til Gaarden, og hvis Trcrer og Buske aldeles skjulte
dem for Enhver, som passerede Landeveien.
D a Leon var kommen nogle S kridt bort, vendte
han sig tilbage for at se efter Hesten. Stedet var til-
deels allerede skjult af den hoie Rug, men imellem denne
syntes han, at D yret strakte sit morke Hoved iveiret,
som om det saae efter ham. Han var dybt bevoeget,
men sogte at skjule sin Stem ning for Karen. Lidt senere
naaede de Doktorens P ort, som efter en gjentagen Banken
aabnede sig for dem.
Den gamle Huusholderskes skarpe og kolde Ansigt
havde et endnu morkere Udtryk end forrige Gang, medens
hun lod sine Oine hvile paa Karen. I den bevoegede
Ltem ning, Leon var, og i Haab om at fremkalde et
gunstigere In d tryk for sin Ledsagerske, greb han den
Gamles torre og rynkede Hoender og behold! dem fast-
trykket i sine, idet han udbrod:
„Jeg kommer atter til Eder, og ikke sandt, De v il
vane god og venlig mod denne unge Pige, som har.
haabet og stolet paa Deres Bistand."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:04:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/14/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free