- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 15. Gjøngehøvdingen og Dronningens Vagtmester /
25

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gjøngehøvdingen - 1. I Skoven

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25
s saa hoit over mig, at jeg kun i mine Tanker og i mine
t kjcere Dromme kunde naa op til hende. Men jeg glemte
i hende aldrig. Da vi atter gjensaae hinanden, erindrede
j jeg kun min Lykke og — "
„Jeg skoenker Eder denne S kildring," sagde Dron-
7 ningen. „M a n har vel Lov til at gloede sig ved visse
) Erindringer om Lykke, men det horer ikke til gode Sveder
a at rose sig deraf, og En veed jeg, som man aldrig bor
ii omtale dem til."
„Hvem mener Eders Majestcet?"
„D en, der flabte denne Lykke. — Glemte Damen
) Eder?"
Kai betoenkte sig et Oieblik, tvivlraadig i sit Svar.
, „Maanen skinner iasten saa klar, og Luften er mild; be-
i hager det Eders Majestvet at slaa Sloret tilbage, saa seer
? I bedre den smukke Egn hist nede ved Slottet, og saa skal
j jeg besvare Eders Sporgsmaal."
Dronningen slog Sloret tilbage over denFloiels
) Casque, som bedoekkede hendes Hoved. Maanelyset viste,
o at hendes Kinder vare blege, hendes Udtryk alvorligt,
ir medens hun lod sine morkeblaa Dine fast og udfordrende
s
i hvile paa Kai.
„O m hun glemte m ig," svarede Capitainen, „er en
u uopklaret Gaade, som vel aldrig v il loses, eller forst da,
a naar jeg kjendte en Dame, der besad Eders Majestcets
^ Kundskab til sit KjonS Hjerte, og hvem jeg turde sporge,
si hvad jeg flulde tro paa, m it Hjerte eller min T vivl,
L Himmerig eller Helvede."
Medens Kai talede, forsvandt det strenge i Dron-
n ningens Ansigt; da han tav, syntes hun at kcempe med
si sig selv, derpaa rakte hun ham Haanden og sagde med
si blid og bevceget Stemme:
„Nei, Kai Lykke! den Dame, I taler om, glemte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:04:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/15/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free