Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
han ligger et Sted nede ved Frederits, for vi fandt ham
ikke. De To havde altid villet den samme Vei, lige fra
de kunde skjonne. Saa var der endnu En tilbage, det
var den Angste, han skulde helst vcere bleven hjemme,
og hjulpen mig paa Soen, det tcenkte jeg, men det gik
anderledes. Ham toge de til Orlogs, og han kom ud
paa Hekla. Konen hun holdt nu meest af de to ZEldste,
for dem havde hun for vi kom sammen. Da de vare
borte, gik hun og groemmede sig. Jeg sagde saa tidt til
hende, hvad kan det nytte, men det hjalp ikke, hun svandt
hen og blev til Ingenting, og de begravede hende mens
jeg var ude som bekjendt Mand, med en af Kanonbaadene.
Hvordan gik det da med den Angste?
Han dode i sit Kald, ligesom de to Andre, sagde
Fiskeren, efterat have betoenkt sig lidt. Det var da de
skod von der Tann ibrand nede i Neustadterbugten, den
21de Juli 1850. Forresten fik han sig en kjon Begra-
velse den Dreng, skjondt der Ingen af hans Slcegt var
hjemme, som kunde sorge for det. Byens Folk havde
stroet Sand og Buxbom for ham i alle de Gader, de
kom igjennem, nren det er mig selv, som har kostet det
Troekors og det lille Dannebrogsflag over ham, som
staaer deroppe paa Graven.
Da han havde fortalt dette, vendte han sig om og
saae ind i den tomme Stue.
Mine egne ere borte, sagde han, nu gaaer jeg og
stroer lidt Buxbom og Sand for de Andres.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>