Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
end Eders," svarede Jorringer smilende; „lad os vente
lidt, saa ville vi snart faae Manden at se. — I skjcelver.
Jom fru Christine, nu har I ikke nodig at frygte lcenger."
Jorgens Formodning stadfæstede sig strax efter;
Gangen, der gik i en Halvcirkel, oplystes paa den ene
Side af et rodligt Skin, der bestandig tiltog i Klarhed.
Christine lod forbavset sine Dine lobe omkring i Hvæl-
vingen, der var opfort af store, utilhugne Kampsteen,
og hvis morke M ure T id og Fugtighed havde over-
trukket med et gronligt Skcer. Lyset vedblev at tiltage
i Klarhed og Styrke; de Flygtende skjulte sig bag en af
Pillerne.
S trax efter saae de en Mand gaa forbi dem med
en tcendt Fakkel i den ene Haand og en lille Kasse i
den anden.
I denne M and gjenkjendte de Iv a r Totting.
Christine kunde neppe fatte sig as sin Forundring
over at trceffe Vcebneren her, tilsyneladende sorglos og
rolig, medens man ovenfor udplyndrede hans Borg.
„Kjendte D u denne M and?" spurgte hun nolende,
idet Jorringer forte hende videre gjennem Hvoelvingen.
„A k ja !" svarede Fribytteren; „og hvis I selv kjendte
ham saa godt som jeg, vilde det ikke undre Eder, at trceffe
ham her i denne Tim e."
Lidt efter udvidede Nturene sig til begge Sider, en
frisk Luft strommede dem imode. Hvoelvingen endte med
en steil Trappe.
Christine sank paa Knoe og takkede Gud, her var
Faren tilende. Hun befandt sig i Krattet under aaben
Himmel. D a hun vendte sig tilbage mod Fribytteren,
saae hun ham staa med blottet Hoved, stirrende med fine
dybe, morkeblaa Dine op mod Himlen, medens hans
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>