Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
218
dobbelt klar. Er det ikke naturligt? Naar alle Hjertets
Strenge ere stemte saa høie og fine, vil den ringeste
Mislyd ligesaa vel som den høieste Harmoni bringe dem
til at vibrere. Jeg sogte desuden en Kvinde, ingen Engel,
jeg havde drømt om hende, og jeg fandt hende, jeg saae
hendes Feil, hun kunde ikke skjule dem, hun prøvede heller
ikke derpaa, hun gav sig som hun var, og hendes Ufuld-
kommenheder gjorde hende ikke ringere. Et er mig der-
imod klart: hun har aldrig ret begrebet denne Følelses
Dybde hos mig, maaske heller aldrig havt Overbevisningen
om den fornøden. Hun lyttede til det jeg talte, forundret
og med sænket Hoved, hun smilede i Tavshed til disse
afbrudte Ord og sammentrængte Sletninger: Draaber fra
en afstemmet Flod; hun troede mig maaske til andre Tider
kold, fordi jeg tav, men jeg tav kun af Undseelse over at
give Lyd til dette Misforhold mellem mine Følelser og
de fattige Ord, hvormed jeg var istand til at tolke dem.
Saa skiltes vi omsider, det var Moderens Værk, hun
troede derved at sikre sin Datters Fremtid, hun paastod
bestandig fuldt og fast, at Johanne var lykkelig, og
glemte, at det var Datteren, fra hvem en saadan For-
sikring burde komme. Offeret tav og bøiede sig som
sædvanligt under hendes Villie. Fire og tyve Aar havde
denne Moder behøvet til at indpode sit Barn Kjærlighed
og Hengivenhed, fire Uger behøvede hun kun for igjen
al tilintetgjore hele sit Værk. Hun vilde raade, styre,
lede alt, hun besad Villien dertil, men Evnen, Evnen! —
Stakkels Moder! hvilken venneløs Alderdom har hun ikke
beredet sig. Vi skiltes. Men ere vi da ogsaa virkelig
skilte? Hun hviler ikke mere sin Haand paa min Arm,
naar hun spadserer, jeg føler ikke længer denne fine
Skikkelses bølgende Gang, seer ikke disse bløde Linier,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>