- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 32. Aarg. 1919 /
208

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 19. september 1919 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I k Nødvendigheten av al utvide statistikken saaledess
at den omfatter belastningens fordeling til aaret,
forskjellige tider, muligens ogsaa anlæggenes hydro-
logiske data — fremsat av A/S Rjukanfos.
Gjestland: Ved projektering av anlæg savner man
de nødvendige statistiske data for at bedømme belast
ningsforholdene sammen med vasdragets regulerings
forhold.
Dette spørsmaal har i den senere tid faat øket
betydning gjennem anvendelsen av egne topbelastnings
anlæg i andre vasdrag. Nedbørkurvene og avløps
kurvene maa kunne sammenholdes med aarets belast
ningskurve for at faa oversigt over vasdragets anvend
barhet og ydeevne. Det maatte være en opgave for
föreningen at skaffe disse statistiske data.
Holdt-Aanesen hadde forstaat at vasdragsvæsenet
hadde søkt at skatte sig saadanne data, idet han fra
dette hadde mottat anmodning om at gi oplysninger
om verkets belastningsforhold i denne henseende.
Muligens har andre verker faat samme forespørsel.
Formanden lovet at bestyrelsen skulde ta sig av
saken.
1 1 Autorisation av montører — fremsat av Sarps-
borg E. V.
Pettersen: I Sarpsborg har elektricitetsverket fast
holdt sin eneret til utførelse av installationerne. Tal.
vilde være taknemmelig for at faa høre de andres
mening om fordele og mangler ved en saadan ordning.
Formanden mente at denne sak laa høist forskjel
lig an paa de forskjellige steder. Hvor verket finder
sig tjent med det er det ganske naturlig, at verket
overtar eneretten. Spørsmaalet egner sig dog bedst til
drøftelse i foreningsmeddelelserne, hvorfor tal. vilde
henvise den videre diskussion av saken herhen.
Im behandlet sammen med Id og e.
I n Yder verkerne i almindelighet gratis ledning speci-
elt for større motorer, som foranlediger utvidelse av
kabelnettet, eller om en bestemt del av denne fordres
godtgjort — fremsat av Mandals E. V.
Chrisiensen vilde gjerne vite hvorledes man ordnet
denne sak andetsteds. I Mandal forekom det at en
abonnent negtet at staa ved sit abonnement paa kraft,
da han blev förelagt regning for sin andel i det
nødvendige ledningsarbeide. I dette specielle tilfælde
beløp disse sig til kr! 3 300. Bør abonnentens andel
bestemmes paa grundlag av den nedlagte anlægskapi
tal eller som procenttillæg til aarsavgiften?
Holdt-Aanesen: I Stavanger har man i saadanne
tilfælder forlangt at strømindtægten mindst skal være
15 pct. av verkets anlægsutgifter.
Oftedahl: I Kristianssand maa abonnenten som
regel betale den halve stikledningsavgift samt avgi
gratis transformatorrum. Strømkontrakten forlanges
undertegnet før verket gaar til nogen utgift.
P
. Garstad: Naar energien kommer op i 30—40
hk., forlanges frit transformatorrum med ret til herfrå
ogsaa at forsyne andre konsumenter. Deltagelse i
ledningsutgifterne forlanges dog ikke.
lo. Erstatningsmateriel — fremsat av Fana E. V.
Sognnes: Erfaringerne fra denne surrogaternes tid
viser, at installationernes kvalitet er mindre tilfreds
stillende. Dette er til skade for saavel verket som
kohsumenterne. Tal. mente man maatte kunne komme
hurtigst og bedst bort fra dette erstatningsmateriel om
en utskiftning blev paabudt fra offentlig hold. För
eningen burde søke utvirket et saadant paabud saa
ledes at ikke bare nyinstallationer blev utført med
fredsmateriel, men ogsaa det allerede installerte krigs
materiel fjernedes. En henstilling fra föreningen i denne
retning vilde visst straks bli fulgt av det offentlige.
Egede- Nissen mente ikke at det offentlige behovet
at gripe ind her. Verkerne kan seiv ordne disse for
hold ved ved alle reparationer at forlange nyt, godt
materiel. Det som ikke viser sig daarlig behøver
heller ikke at utskiftes.
f. Garstad: I Trondhjem er surrogatmateriel kun
blit tillatt anvendt med det forbehold, at det skal
væk saasnart verket paabyr det. Tal. forstod Sognnes
derhen, at föreningen burde støtte verkerne i deres
paabud om fjernelse av surrogatmateriellet. Assurance-.
selskaperne vilde dog her danne den bedste støtte.
Christoffersen: Ved Ringsaker og Nes er der paa
budt at alt jernmateriel skal væk inden 1. august.
Verket hadde herunder samarbeidet med brandkassen
og her faat støtte. Utskiftningen hadde ogsaa vist sig
paakrævet, idet man allerede hadde hat eksempler paa
ildebrand paa grund av materiellet.
Pettersen: Hvorledes bæres omkostningerne ved
denne utskiftning? Naar verket seiv har utført instal
lationerne og ikke gjort opmerksom paa at disse
senere maa omgjøres, maa verket ansees som økono
misk ansvarlig.
Christoffersen: 1 Ringsaker og Nes er omkostnin
gerne paalagt abonnenterne.
Sognnes mente at naar departementet tidligere
hadde dispensert fra de almindelige forskrifter for in
stallationsmateriellet, vilde dept. nu ogsaa støtte ver
kerne i deres ønske om at faa materiellet utbyttet.
Tal. fremsatte derefter følgende forslag: »Norske
Elektricitetsverkers Förening henstiller til Arbeidsdepar
tementet at dette tilbakekalder dispensationerne for det
almindelige installationsmateriel, og at der paabydes
at alt erstatningsmateriel av jern i brytere, stikkontakter,
sikringer o. 1. blir utskiftet med fredsmateriel i alle
installationer, hvor saadant materiel er anvendt.«
Forslaget blev ved voteringen enstemmig vedtat.
II a. Naturlig impregnering av fiirutræ — ved Kellner
Partington.
Anderson bragte endel oplysninger om naturlig
impregnering av furutræ som vil bli indtat i forenings
meddelelserne. Han omtalte hvorledes vore gamle
bjelkestuer gjennemgaaende staar like friske gjennem
aarhundreder, hvilket tyder paa at vore forfædre maa
ha kjendt en naturlig impregneringsmetode.
Jørgensen var meget interessert i spørsmaalet saa
vel for anvendelsen av sleepers som stolper. Han
hadde tænkt at gjøre forsøk med at la tømmeret i
tjæreovne svede ut harpiksen til de ytre lag.
208 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1919, No. 26

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:53:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1919/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free