- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 32. Aarg. 1919 /
212

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 19. september 1919 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

direktøren, undtagen i saker angaaende avstraffelse av
personalet.
Den bedste og naturligste maate, hvorpaa styret
kan tilføres den nødvendige tekniske indsigt, synes at
være, at man gjør fagcheferne til medlemmer av styret.
Fagcheferne repræsenterer præsumtivt den største sak
kundskap paa sit specielle omraade, og samarbeidet
mellem de forskjellige direktorater vil utvilsomt be
gunstiges ved en ordning som den anbefalte. Ved
fagchefens tilkaldelse til styret vil ogsaa den leder,
generaldirektøren, som departementets forslag forutsæt
ter, lettest komme i rapport med de enkelte direktorater.
Løsningen av de opgaver, hvis tekniske förbere
delse vil være det nye styres betydningsfuldeste arbeide,
er av stor financiel og samfundsmæssig rækkevidde.
En heldig løsning vil selvfølgelig ikke være betin
get alene av den best mulige tekniske förberedelse,
Staten maa, naar den gaar til utbygning av sine fosser,
ogsaa ta økonomiske og forretningsmæssige hensyn.
Ved statens bortleie av energi til private bedrifter vil
i almindeligbet forretningsmæssige hensyn være frem
herskende. Skal energien anvendes til almennyttige
formaal, f. eks. et distrikts clektricitetsforsyning, vil
hensyn av samfundsmæssig og nationaløkonomisk art
komme til, men ogsaa her vil foretagendet som for
retning set maatte tas under overveielse og tillæges
væsentlig vegt.
Allerede under utarbeidelsen av en sarnlet plan
for elektricitetsforsyningen vil man støte paa faktorer
av forretningsmæssig natur, som vil være av maaske
avgj.ørende betydning for bedømmelsen av lønsomheten
og den financielle forsvarlighet ved de enkelte falds
utbygning. Der maa tas bestemmelse om, hvorhen
kraften fra det enkelte fald skal føres, følgelig maa
avsætningsmuligheterne i de forskjellige distrikter og
de sammesteds opnaaelige priser bedømmes. Dette
forutsætter et skjøn over vedkommende distrikters
utviklingsmuligheter, som igjen er avhængige av en
række momenter (f. eks. kommunikationsspørsmaal).
Det staar imidlertid for departementet saa, at den
indsigt, det her blir bruk for, vanskelig lar sig tilveie
bringe giennem et eller flere forretningskyndige med
lemmer av hovedstyret. En paalidelig forretnings
mæssig utredning av sakene forutsætter bl. a. et ind
gaaende kjendskap til lokale forhold i forskjellige
landsdeler, som man ikke kan paaregne at faa tilført
Den elektrokemiske industri
under krigen.
Efter E.T.Z. gjengives en oversigt over den elek
trokemiske industris utvikling særlig i Tyskland i
løpet av krigsaarene. Til erstatning av Chilesalpeteren
optoges i stor maalestok fabrikationen av kalkkvælstof
samt utvindingen av salpetersyre av luften ved hjælp
av lysbueovne. For at skaffe elektrotekniken erstat
ning for kobber, oprettedes store aluminiumsverker,
som samtidig forsynet luftfartøierne med dette metal.
styrelsen ved et rimelig antal medlemmer. Det synes
her at maatte bli spørsmaal om specialundersøkelser
og indhentelse av uttalelser fra lokale myndigheter,
forskjellige administrationsgrener m. v.
Ved selve utbygningen av en foss, anlæg av
kraftverk og ledningsnet, vil en vis forretningsmæssig
skjønsomhet finde anvendelse ved siden av teknisk
kyndighet og indsigt. Der skal- foretas ofte betydelige
indkjøp, avsluttes kontraker om leveranse av materiel
m. v. I almindeligbet vil dog formentlig de spørsmaal,
som her melder sig, egne sig til løsning av en erfaren
byggeledelse. I denne forbindelse finder man forøvrig
at burde nævne, at der som bekjendt av Kongen er
nedsat en komite med opdrag at utarbeide forslag til
en ordning hvorved statens indkjøp av raastoffer og
industriprodukter bringes under en fælles forvaltning.
For tiden besørges vasdragsvæsenets indkjøp at et
særskilt anordnet indkjøpskontor. .
Vandfaldskommissionen har fremhævet nødvcndig
heten av en forretningmæssig drift av statens elektricitets
verker, saa nær som mulig op til den maate, hvor
paa tilsvarende private forretninger drives. Det an
føres, at under den daglige drift maa inden visse i
instruks optrukne grænser en mængde spørsmaals av
gjørelse henlægges under en myndighet, som hurtig og
let kan fatte beslutning efter praktiske og forretnings
mæssige synspunkter.
Departementet er enig i, at der ved driften av
statens elektricitetsverker vil være bruk for forretnings
mæssig indsigt. Hvorledes denne bør tilføres ledelsen,
og hvorledes driftsledelsen i det hele bør organiseres,
vil det imidlertid efter departementets opfatning være
rettest ikke at fastslaa allerede nu. Foreløbig vil
nemlig den planlæggende virksomhet og anlægsvirk
somheten bli saagodtsom eneherskende. Man skal
alene bemerke, at det i hvert fald ved de større
kraftverker antagelig vil bli nødvendig at anordne
lokale administrastioner undérordnet hovedstyret.
Hvorvidt der i dette sidste bør oprettes en særskilt
driftsledelse, eller om en av de foreslaatte avdelinger
ogsaa bør ha befatning med driften, vil ogsaa senere,
naar nogen erfaring er vundet, maatte komme under
nærmere overveielse. For den første tid fremover vil
vi i ethvert fald driften ikke bli av større omfang, end
at den maa kunne centraliseres f. eks. i elektricitets
direktoratet.
Endvidere maatte fremstilles de for gaskampene nød
vendige enorme klormængder. Desuten økedes frem
stillingen av ædel-staal, ferro-silizium og andre jern
legeringer, fin zink og phospbor samt utvindingen av
magnesium, rent kobber og chlorat.
Karbid- og luftkvælstofindusiri.
Før krigen hadde man i Tyskland 8 karbidverker,
delvis av ringe ydeevne. To av dem overførte den
utvundne karbid til kalkkvælstof. Da man maatte
indrette sig paa at krigen kunne vare længe, bygge-
212 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1919, No. 26

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:53:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1919/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free