- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 33. Aarg. 1920 /
52

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 8. mars 1920 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

*
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1920, No. 7
barakker, funktionærboliger, veianlæg, sprængning for
kraftstationens tomt, tunnel og damanlæg paabegyndt
samt bygning av telefonlinje fra Etne til anlægget.
veien Etne—Haugesund gjennem et meget kupert, men
ikke høitliggende terræng. Det høieste punkt er ca.
350 m. o. h. Paa grund av terrængforholdene er
masterne for en del utført med ulike lange ben. Det første halve aar var kun ca. 70 mand beskjæf
tiget ved anlægget, da man ikke kunde skaffe husrum
til flere. Efterhvert som barakkerne er færdige, øket
arbeidsstyrken litt efter hvert. Den gjennemsnitlige
arbeidsstyrke har været ca. 200—225 rnand, det meste
300 mand samtidig.
Sekundærstationen er opført like indenfor den syd
østre grænse av Haugesund. Den er planlagt som en
større transformatorbygning med instrumenteringsrum og
en tilbygget verksteds- og lagerbygning. Herav er kun
sidtsnævnte bygget og heri er nu det elektriske anlæg
installert. Ved anlægget og fjernledningen er ialt opført 9
arbeiderbarakker med plads for ca. 150 mand. Den
øvrige arbeidsstyrke har væsentlig været folk fra bygden.
Dette bestaar av to transformatorer, hver paa 5000
kVA, som nedtransformerer overføringsspændingen,
60 000 V til 10 000 volt, hvormed energien fordeles
i byen. Foruten disse transformatorer med de nød
vendigste apparater og instrumenter er der indlagt
luftkjøleanlæg for transformatorerne og to stations
transformatorer, hver paa 100 kVA med omsætnings
forhold 10 000 til 220 volt.
Arbeidet paa fjernledningen blev paabegyndt vaaren
1 9 1 7 og paa sekundærstationen og transformatorkios
kerne sommeren 1918, mens kabelnedlægningen først
blev paabegyndt vaaren 1919.
Anlægget har foregaat under store vanskeligheter.
Allercde for en byggekomité i Haugesund at bygge et
anlæg i Etne med en konsulent i Trondhjem og en
i Kristiania er jo meget besværlig. Hertil kommer
Haugesundshalvøens daarlige kommunikationsforhold,
som blev endnu vanskeligere ved den av krigen frem
bragte benzin- og petroleumsmangel.
Fordelingsanlægget i byen. Paa grund av byens
store længdeutstrækning og sekundærstationens belig
genhet i den ene ende bestemte man sig til at anvende
en meget høi fordelingsspænding, nemlig 10000 volt.
Fordelingen sker gjennem underjordiske kabler, som
er ført i en ring over byens landside og de to øer
Hasseløen og Risøen. Ringkabelen, som har et tver
snit av 3X70 mm. 2 føres indom 14 transformator
kiosker. Fra tre av disse fører høispændings-utløper
kabler ut til fem andre kiosker.
Transportforholdene har ikke været lette. Alt
materiel og maskingods har maattet transporteres den
10 km. lange strækning fra sjøen til anlægget med
hest og lasteautomobilcr. Kraftanlægget har seiv hat
22 heste i transport og desuten leiet en hel del av
bygdens heste, likesaa har anlægget anvendt tre laste
automobiler og hat en motorbaat i drift. Til de tyngste
maskin- og rørdele benyttedes dampveivalse med til
hængevogn (se fig. 5). Der blev paa denne maate
transportert kolli paa optil 12 ton vegt. Veicn var en
gammel bygdevei av 2,5 m. bredde uten kult og puk.
Veirforholdene paa disse kanter er om høsten og vin
teren meget ugunstige paa grund av den store ned
bør. Da der derfor i mai 19x7 utbrøt streik ved an
lægget paa grund av lønsspørgsmaal betød dette næsten
1 aars forsinkelse. Et aar senere brygget det ogsaa
op til streik, denne blev dog heldigvis avværget, men
i konfliktstiden blev der selvsagt ikke utført saa me
get arbeide som normalt.
Kioskerne er utført i betonstøpning, tækket med
glaserte hollandske taksten efter tegning av arkitekt
Halleland. De er av et net og pyntelig utseende og
gir plads for to transformatorer, hver paa 250 kVA
med automatiske brytere, og 6 høispændingskabler
med oljebrytere samt de fornødne lavspændingskabler.
Hver enkelt høispændingskabel er ført ind i sin sær
skilte betoncelle, som paa forsiden er avstængt med
et traadgitter.
Da overgangen fra den nuværende likestrømslevering
til vekselstrøm skal foregaa skridtvis i løpet av etpar
aar, er endnu ikke alle kiosker færdige, likesom de
heller ikke er fuldt utsyret med alle apparater.
Lavspændingsnettet utbygges for 3X220 volt spæn
ding med underjordiske kabler paa 3X150 mm.2 og
3X95 mm.2 i de centrale bydele og med blanke luft
ledninger i de ytre bydele. Underjordiske kabelkasser
blir ikke anvendt, men derimot overjordiske med
skinnebrytere istedenfor sikringer.
Leveringen av de forskjellige sorter materiel er paa
grund av krigen blit stærkt forsinket, og priserne baade
paa arbeide og materiel har steget her paa samme
maate som andetsteds.
Da turbinrørledningsn var kommet paa plads, viste
det sig at et rørstykke ikke passet ind, og at nogen
skjøtforbindelser var for svake i konstruktionen. Dette
var overseet av konsulenten ved godkjendelsen av teg
ningerne. Nogen rørdele maatte derfor støpes nye
og de svake rørforbindelser forandres. Dette medførte
en forsinkelse paa omtrent 4 maaneder.
Samtidig omlægges og forsterkes gatcbelysningen.
Der ophænges 1000 NI 1/% watts lamper i ca. 50 m.
indbyrdes avstand i alle hovedgater og 250 NI lamper
i ca. 35 m, indbyrdes avstand i byens utkanter.
Under disse omstændigheter er anlægget blit me*
get kostbarere end oprindclig antat. Efter en be
regning av oktober 1919 vil de samlede omkostnin
ger beløpe sig til henved 12 millioner kroner. Da er
dog alt medtat fra eiendomsindkjøp og vandfaldser
hvervelser til og med nye stikledninger og maalcre
hos de enkelte konsumenter. Utgifterne fordeler sig
saaledes:
Det nu utførte anlæg blev paabegyndt sommeren
1916, efterat anlægslederen, ing. Halfdan Greve, var
antat i mai maaned samme aar.
De første arbeider som blev igangsat var opførelse
av kaianlæg og lagerhus ved Etnesjøen, hvor kommunen
tidligere hadde erhvervct en eiendom med strandlinje.
Likesaa blev omtrent samtidig opførelse av arbeider-
52

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1920/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free