Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 1. 5. januar 1922
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kristiania 28. december 1921.
Stikkontakter istedetfor »lampepunkter«.
Kristiania 30. december 1921
*
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1922, No. 1
Refererende til hr. ingeniør Miøen’s artikel i Deres
ærede blad nr. 36 av 27. decbr. vil det være mig
tilladt at gjøre følgende bemerkninger: hr. Miøen gir
læserne det indtryk, at man i Sarpsborgkomfyren ikke
kan »tørkoke« maten som man kan i en vand-magasin
komfyr. Jeg tør paapeke at man i Sarpsborgkomfyrens
varmerum, som holder en temperatur ikke over ioo°,
kan koke dertil egnet mat uten vand, hvilket jo fore
trækkes av dem som tror at maten derved blir bedre.
Det gjøres simpelthen derved, at man i de store kars
bund fylder litt vand og sætter mindre, tildækkede
kar nedi de store. Jeg seiv finder at poteter, grøn
saker og enkelte slags fisk blir bedre ved anvendelse
av denne methode, Sarpsborgkomfyrens varmerum er
ogsaa saaledes indrettet, at maten ikke kan svides,
brændes eller tørres bort. Komfyren tar hensyn til
alles ønsker og krav. Man kan koke paa den »gamle«
maate, eller man kan koke paa den »nye« maate.
Elektricitetsverket er det nu, som bør ha det sidste
ord og bestemme tarifterne for den fremtidige dis
tribution av elektrisk energi for hjemmene.
Imidlertid vil jeg benytte anledningen til at be
røre et punkt i hr. ingeniør Miøens indlæg. Det
gjælder ingeniørens forslag om at forlate den rene
vippetarif og istedet indføre sperretid.
At indføre tidsbegrænsning i sin almindelighet for
private konsumenter finder jeg at være en ganske
absurd idé.
For det første er de nødvendige sperreuhr meget
kostbare i anskaffelse og vil fordyre abonnementet
betragtelig, seiv om uhrverket kun sættes i lokalfor
bindelse med den elektriske komfyr.
Desuten, skal en saadan tidsbegrænsning virke
efter sin hensigt, vil antagelig sperretiden indtræffe i
den tid, da den største belastning er tilstede, d. v. s.
paa den mørkeste tid av dagen og aaret. Derved
opstaar den kalamitet, at man ikke kan benytte samme
strømkonsum til lys og teknisk bruk. Anlæggene vil
selvfølgelig fordyres derved og desuten gjøres mere
upraktiske for abonnenten.
En av de største fordele ved komfyren er det
næsten utrolig lave wattforbruk, som stiller Sarpsborg
komfyren i en særklasse. Den kræver meget mindre
strøm end vandkomfyren. Naar man betænker, at
500 watt spart for enhver familie betyr en besparelse
i stationskapacitet av ca. 300,000 hestekræfter, saa
vil man forstaa, hvilken stor rolle strømøkonomien
spiller.
Av egen erfaring tør jeg paastaa, at sperretids
anlæg er til stadig förargelse for kunderne.
For elektricitetsverkerne maa det nuværende vippe
system være den mest ideelle form for salg av elek
trisk energi til private konsumenter. Man indsparer
da store utgifter til kontrol og avlæsning av maa
lere etc.
Forøvrig slutter jeg mig helt til hr. Miøen m. h. t.
sammenlignende prøver for forskjellige slags komfyrer,
og »Norsk Elektroteknisk Forening« har git sit tilsagn
om at interessere sig for saken. Prøverne vil antage
ligvis kunne avholdes om nogle maaneder i forbindelse
med den elektriske utstilling paa Tivoli i Kristiania,
Naar elektricitetsverkerne utarbeider sine tariffer
paa basis av vippesystemet, skulde man anta at disse
ikke behøver at ængstes, om samtidighetsfaktoren blir
høiere end tidligere, forutsat at elektricitetsverkerne
har tilstrækkelig energi at tilfredsstille sine kunder med.
La elektricitetsverkerne ta sig bedre betalt for
energien, men de bør paa den anden side ophøre med
at sælge det samme kvantum flere gange, hvad vist
nok har været tilfældet ved mange elektricitetsverker
i den senere tid. Avgiften for konsumer over f. eks.
250 watt kan gjerne forhøies betragtelig; kunderne
vil allikevel være tjent med det, naar de kan disponere
over kraften uten indskrænkning døgnet rundt, og de
helt ut lærer at nyttiggjøre sig dens mange fordele.
Hr. C. Mohrs forslag at anvende stikkontakter
ved hvert lampepunkt vil uten tvil være et betydelig
fremskridt. Det har dog ogsaa sine mangler.
Timemaaleranlæg, i hvilkensomhelst form, bør ban
lyses fra de private hjem. De vil hindre utviklingen
og bli en hemsko paa elektricitetens utbredelse i
hjemmene.
At anbringe sikrede stikkontakter i taket strider
mot statens forskrifter for elektriske anlæg, idet det
utrykkelig er attført, at alle sikringer skal anbringes
let tilgjængelig. Konf. § 446. Ved at anvende sik
rede stikkontakter vil man desuten komme op i samme
ubehageligheter, som da man ved de ældre krampede
ledningsanlæg anvendte delvis enpolet og delvis to
polet lamelsikring høit oppe paa væggen for hver
lampes avgreningspunkt. Det er jo ingen hjælp at
faa disse sikringer midt i taket. Skal derfor stik
kontakter komme til almindelig anvendelse, som an
tydet av hr. Mohr, saa bør av foran nævnte grunde
usikrede stikkontakter benyttes.
Jeg kan ikke komme bort fra, at >sparekomfyrerne«
for tiden er de eneste elektriske komfyrer, man med
fordel kan anvende i private husholdninger.
Som paa alt andet vil forhaabentlig ogsaa priserne
paa disse komfyrer synke med tiden, saa anskaffelsen
ikke vil avskrække saa meget som nu.
Hvis ikke elektricitetsverkerne finder det regnings
svarende at leie ut saadanne komfyrer mot aarlige
avdrag, kunde det jo tænkes, at et privat selskap
vilde finde at der her var en forretning at gjøre. 2-pol. stikkontakter egner sig dog ikke overalt,
idet mange, for kroner og takbeslag med mere end
en lampe, forlanger anordning med vender, saa man
kan tænde en eller flere lamper efter behov. Saa
dan anordning burde efter min mening findes i en
hver stue eller salon, hvor sansynlighet taler for, at
Rasmus Wille.
Halfdan Steen-Hansen.
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:55 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1922/0016.html