- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 36. Aarg. 1923 /
5

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1923 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

til 25 °/o. (Forts.)
Autosynkronmotoren.
(Forts.)
Lindström.
ÉLÉKTROTEKNISKfTIDSSKRIFT
No. 1, 1923
Av de 2 lokomotivtyper med ren stangdrift har
nr. 2 (2-D-1) vist sig at løpe overmaade rolig, mens
lokomotiv type x (1-C-1) er tilbøielig til at ryste.
30000 km. uten nogensomhelst reparation av styringen.
Lokomotivførerne synes bedst om Schwarzkopf-styrin
gen. Kontaktbryterne (»hopperne«) har vist sig mindre
tilfredsstillende. De fordrer meget eftersyn og reparation.
Begge forlanger en meget nøiagtig og omslændelig
lagerindstilling. (Ledelsen foretrækker stangdrift, sær
lig for persontoglokomoliver).
Av motorerne har de rene serieraotorer vist sig
bedst. (Ved repulsionsmotorerne adskillig gnistdannelse.)
Av de forskjellige fortandinger har den skraa for
tanding vist sig bedst.
Slitagen paa kulbørsterne utgjør nu ca. 1 ram.
pr. 1000 driftskm.
lalt er forekomraet 15 akselbrud og 1 tapbrud,
likesaa endel tandhjulsbrud paa lokomotiv type 3,
vistnok paa grund av daarlig avfjæring.
Motorerne for drift av kompressorer og ventilatorer
har krævet forholdvis mange reparationer.
Lokomotiverne er i drift ca. 5000—7000 km.
pr. maaned, personlokomotiverne like optil 8500 km.
Ved lokomotiv nr. 4 har kontaktbøilerne vist sig
mindre gode. For tiden sendes lokomotiverne ind til hovedverk
stedet 1 gang aarlig. For fremtiden regnes med en
hovedreparation hvert andet aar.
Ved lufttransformatorerne har der været nogle
gjennemslag.
Mens nu ca. 40—55 % av det samlede antal
lokomotiver befinder sig under revision eller reparation,
regner man for normale driftsforhold med høist 20
Av de forskjellige styringer har Maffei-Schwarzkopf
og 8.8.C.’s trinbryterstyring vist sig bedst. Begge
disse har funktionert aldeles udmerket og driftssikkert.
Saaledes har f. eks. 8.8.C. lokomotiverne løpet over
dens bygning og arbeidsmaate vil vise i hvilken ut
strækning den bærer sit navn med rette.
Autosynkronmotoren blev kaldt saaledes i 1900 av
sin opfinder, den ogsaa i utlandet velkjendte svenske
elektroingeniør Ernst Danielson, ’som dengang var
teknisk leder av Allmänna Svenska Elektriska Aktie
bolaget, Västerås,
Vi ser av diagrammet i fig. 3, at motoren i hoved
saken er en virkelig asynkronmotor (induktionsmotor),
i regelen trefaset. L er det net til hvilket motoren er
indkoblet, A er en omkobler som først slaaes ind
nedover i startstillingen. Paa vanlig maate kobles
senere motstanden i rotorstrømkredsen ut, hvorved
motoren gaar op til asynkron gang, etpar procent
under synkronismen, samtidig som den direkte koblede
magnetiseringsmaskine M kommer op i spænding.
Derpaa slaaes omkobleren opover i driftsstillingen,
hvorved rotoren magnetiseres med likestrøm og accel
leres op til fuld synkronisme. Er da likestrømsspæn
dingen rigtig avpasset, blir motoren i passende utstræk
ning overmagnetisert og avgir den nødvendige reaktive
strøm der resulterer i den ovennævnte forbedring av
nettets COS99.
Foruten visse indre uoverensstemmelser med hensyn
til motorens overbelastningsevne etc. er motoren ellers
ikke i andre henseender ulik en almindelig induktions
motor, end at rotorens ene fase utføres med omtrent
dobbelt saa stor ledningstversnit som de to andre, av
den grund at dens strøm er dobbelt saa stor som
disses. I sammenhæng hermed er ogsaa rotorspolerne
dimensionert og anbragt paa en særskilt maate. Det
er klart at magnetiseringsmaskinen ikke behøver at
være direkte koblet til motorens aksel, likesom ogsaa
likestrømmen kan tilføres maskinen fra separat kilde.
Da rotorviklingens spændmg ved start maa be*
grænses til en passende værdi, blir den nødvendige
likestrømsspænding temmelig lav, d. v. s. strømstyrken
Navnet betyr en synkronmotor som av sig seiv
(automatisk) naar synkronisme. En kort beskrivelse av
Av professor
Fig- 3-
5
L
/—-—s,
Sfator y
Motor
.lir

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:55:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1923/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free