Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1923 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennem de meddelte resultater vil man forstaa,
Tariferne for strøm til husholdningsbruk.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1923, No. 32
at der er et forøket virkefelt for krarupkablerne i
frerntiden navnlig som interurbankabler og sjøkabler i
tilfælder, hvor man til trods for krarupkablernes
kjendte gode egenskaper kun har anvendt dem i liten
utstrækning paa grund av de mangler, de har hat.
egenskaper, og samtidig omtalt de vanskeligheter, man
møter ved det forbedrede jern særlig i henseende til
krydstale, og det er endelig vist, at disse vanskelig
heter kan overvindes.
Og det er ikke alene verker med muligheter for
vandmagasinering som har forlatt vippetarifen, ogsaa
verker uten magasinmuligheter, som f. eks. Basal
Elektricitetsverk som faar sin største del av kraft fra
Rhinen, anvender saaatsi utelukkende k\V-timetarifer.
Tarifspørsmaalet er et av de vigtigste spørsmaal
elektricitetsverket har. Paa en gunstig løsning av
dette beror veikets økonomi. Alt efter sin beskaffenhet
er tarifen istand til at opmuntre eller hemme for
bruket av elektriciteten i hjemmene. Jeg skal senere komme ind paa de former for
kW-timetarifen som i almindelighet anvendes i Schweiz.
Mig bekjendt er der her i landet gjort litet for at
faa en fyldig utredning av tarifspørsmaalet, en utred
ning som utvilsomt vil være av stor betydning for de
enkelte verker naar deres tarifer skulde bestemmes.
Og det synes klart, at naar alle undersøkelser og
studier skal foretas av det enkelte verk, vil der i
mange tilfælder ikke bli foretat alt som trænges for
at faa en fuldstændig klarhet i spørsmaalet.
Vippetarifen, som tilsynelatene besidder mange
fordele, har efter min mening ulemper som er større
end fordelene. Vippetarifen er enkel og oversigtlig,
verket har en grei oversigt over sine indtægter, og
forbrukerne vet hvad de skal betale, alt dette er
utvilsomt fordeler ved tarifen.
Den største ulempe er utvilsomt det sløseri med
strøm og apparater som er en følge av vippetarifen.
Og sløseriet, d. v. s. en unødig lang brukstid, drar
med sig en større samtidighetsfaktor end nødvendig,
og dermed en større maksimalbelastning.
Der er især tariferne for strøm til lys, kokning og
varme i husholdningen som faar større og større be
tydning her i landet, hvorfor det er disse som har den
største interesse.
Det er vel ikke langt fra at verker med hoved
sakelig vippetarif gaar med en samtidighetsfaktor paa
0,9. Jeg regner her som samtidighetsfaktor forholdet
vippeindstilling • . . • ... , . „r, , . r instal.værdi
. . ,—— 1 motsætning til ved kWt.-tanfen ——7—
maks.belastning 0 maks.belastniDg.
I motsætning til andre lande med rik vandkraft
har den faste aarspris, vippetarifen, her i landet faat
stor anvendelse. Saavel forbrukere som elektricitets
verkerne synes ialmindelighet at være enige om at
vippetarifen er den eneste rigtige for strøm til hus
holdningsbruk. Ja, jeg har sogar læst for en tid til
bake, at et kvindemøte i Haugesund indtrængende
henstillet til statsmakterne at vippetarifen ikke maatte
bli sløifet!
At samtidighetsfaktoren er 0,9 betyr jo at verket
kun kan sælge den samme kW-maks.belastningen
nærsagt kun e?i gang, hvilket jo betyr at den ene
forbruker maa dække alle omkostninger til fremstillingen
av den maksimale kW. Dette betinger selvsagt en
meget høi pris pr. kW pr. aar saaledes at det almene
hjem ikke magter at abonnere paa saa stort strøm
kvantum kAV som er en betingelse for den hensigts
mæssigste utnyttelse av strømmen som varmekilde.
Da jeg efter mange aars arbeide med tarifer er
kommet til den helt motsatte opfatning, nemlig at
vippetarifen i de fleste tilfælder er uheldig for saavel
elektricitetsverkerne som forbrukerne, at den fordyrer
strømmen uten at gi verket tilsvarende indtægt, vil
jeg med disse arlikler forsøke at forklare dette stand
punkt, og at belyse de fordeler som jeg mener vippe
tarifens motsætning — kW-timetarifen — indeholder.
Og mine anskuelser deles i andre lande med megen
utnyttet vandkraft, som f. eks. Schweiz. Jeg har hat
anledning til at studere tariferne i Schweiz, og det
er bemerkelsesværdig at se hvordan verkerne der
sukcessivt har forlat vippetarifen (den faste aarspris),
som i sin tid var meget anvendt, og mer og mer
gaat over til anvendelse av kW-timetarifen. Mens i
1904 blandt 100 veiker 31% utelukkende anvendte
fast aarspris for strøm til lys, var der i 1920 kun
2°/o igjen herav, og for strøm til kraft var procent
tallet sunket fra 35% til 2% i samme tidsrum.
Enhver vet hvor liten nytte man i et nogenlunde
stort rum har av en ovn paa 400—500 watt paa
kolde dage, og hvor lang tid kokningen tar med en
kokeplate paa 300—400 watt. Og gaar man for
kokningens vedkommende over til magasinkomfyrer, saa
tapes der ikke saa litet i denne i forhold til direkte vir
kende større kokeplater paa grund av den lange brukstid.
Den største ulempe ved vippetarifen er som sagt
utvilsomt det sløseri med strømmen og apparaterne
som den ifølge sin natur maa fremkalde. Hvorfor
slukke en lampe naar det koster det samme?, hvor
mange utvendige belysninger staar ikke dag ut og
dag ind og brænder »hul« i solskinnet?, hvor mange
liter varmt vand tappes ikke ut i vasken om aftenen
for at undgaa at varmtvandsbeholderen skal koke
næste morgen? o. s. v. det koster det samme. Ja
gjør det nu det? Der sies at vi her i Norge bruker
for 10 millioner kroner i lamper pr. aar, hvis dette
tal er rigtig — hvor mange hundretusen kroner
herav sløses da bort ved unødig brænding av lamper?
Dette illustrerer tydelig de schweiziske verkers
stilling til tarifspørsmaalet.
Og denne almene overgang til kW-timetarifen
grunder sig paa omfattende studier, bl. a. fra Elek
tricitetsverkernes förening.
244
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>