Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 8. januar 1924 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
= kwX W x
kul2 W 2
faaes
it 7-2 *° -
eller:
X2 = T 1A–K —«)
dml V 3
C2 d d!H2 X2~\/r 3
ue
df% == dm2 7 ~/~3
lte
C2 C2 = 3 = —-* AE
11e *»e
E -\-r E^q
« = —~S— °g 7F =Ue
E E2&
b2e b 2 c2 E%2q
®\ — E\ — 1 3
a2 b 2 ~ 2 C2 = == 3
b2 C2 A
,_ E l
a2P 2 2C 2 ~ a 2 3
yj
c2 d = -— dm2x2 ~ c*e — b2 e — b 2 c’2
ue
Indføres
V;;/2 W{ d
= 2>IMn Ex cos ip 2 = — 3ue kMlEt cosyj
— Ue [ Wjs Wjr) O
2. Besiemmelse av rotorreaktansen x2
No. 1, 1924 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
en grov indstilling av faseskyveren, indtil man med
kontrolvoltmetret maaler a 1c2 = a 2 c1 samtidig som
ei 2 — c2 ei = b 2 c^
blir altsaa naar den »indre« fasevinkel i rotor kaldes
W2 (fig- 8) :
Derefter følger en nøiagtigere faseindstilling som
ovenfor beskrevet ved hjælp av wattmetre.
Rotorreaktansen x2 kan bestemmes paa ganske
tilsvarende maate som x1 , idet man lar stator og
rotor bytte roller. Rotor tilføres under dobbeltsynkron
hastighet gjennem slæperingerne strøm av halv normal
frekvens, mens statorviklingen er aapen. For at faa
normal jernmætning maa magnetiseringsstrømmen i
rotor være Her er nemlig yJ 2 90° eller praktisk talt \p2
= 90°, y) 2^=7c—\p lt cos ip 2 = — cost/^^o.
En av effekterne Wb eller Wc maa som før regnes
negativ.
hvor dm\ er statorstrømmen ved. bestemmelsen av
Koblingsskemaet blir altsaa tilsvarende til fig. 3, dog
maa tilledningerne til stator flyttes over til rotor og
wattmetrenes spændingsspoler tilknyttes stator paa
samme maate som de i fig. 3 er tilknyttet rotor. For
utsættes fremdeles t/e = i, maa ogsaa her spæn
dingsdeleren [E-\-r) være tilknyttet stator.
Selve maalingen foretas ved at indregulere r (fig. 3,
E = konstant) indtil Wa =o. Da er punkt e (fig. 8)
bestemt slik at c2e _L/,„2 , d.v. s. e ligger paa forlæn
gelsen av den rette linje c2 d. Herav følger:
Man faar et potentialdiagram som vist i fig. 8.
Her er:
hvor x2 og r2 er reaktans og motstand i rotor pr.
fase reducert til statorviklingen. Indstilling paa fase
likhet rnellem E2 og Et foregaar paa lignende maate
som før. Dog skal her effekten ( Wb -[- Wc) ha motsat
fortegn av hvad man hadde ved magnetisering av
stator. Ved magnetisering av rotor tilføres nemlig
denne mekanisk gjennem akselen en effekt 2 • WJS (for
uten effekt til dækning av friktionstap og additionelle
tap). Halvdelen herav overføres gjennem dreiefeltet
til stator og dækker her statorjerntapene Wjs. Den
anden halvdel ( WJS) medgaar dels til dækning av
rotorjerntapene Wjr , mens resten ( WJS — W)r), forut
sat ingen rotorkobbertab, vilde avgis av rotor som
elektrisk effekt til den ytre strømkreds. Vi har som
før antat WJS Wjr og faar da at effekten ( WJS — IF},)
er generatorisk, mens den ved magnetisering av stator
var motorisk. Kriteriet for faselikhet mellem E2 og E1
I formlerne for beregning av x x og x2 indgaar
som man ser differensen [ue —a) som faktor. Da ue
og cc ikke er meget forskjellige, maa altsaa begge
disse størrelser kunne bestemmes temmelig nøiagtig for
at resultatet skal bli paalidelig. Vi skal senere i et
eksempel se at a kan bestemmes med tilfredsstillende
nøiagtighet ved observationerne. Spændingsoversæt
ningstorholdet ue maa derimot beregnes av viklingernes
data. Man har
Fig. 8
5
’W-
i,\ v
Tv
c
\
\
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
