- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 37. Aarg. 1924 /
65

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 29. mars 1924 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Systemets virkemaate er følgende:
(Forts.)
Solbergfosanlægget.
No. 9, 1924 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ogsaa dette system er utført efter arbeidsstrøm
principet, man maa altsaa ogsaa her stole paa den
regelmæssige manuelle kontrol. I fig. 7 er der imid
lertid fremstillet et system utført efter hvilestrøraprincipet
og derfor saadan indrettet at det melder automatisk
naar en eller anden del av anlægget ikke længer er
i orden.
almindelighet benyttes et akkumulatorbatteri med en
konstant kapacitet som strømkilde, er det ikke nød
vendig at anbringe nogen shunt ved maaling av
spændingen. Ledningsanlægget til melderne staar her
under stadig kontrol. Indtræffer der saaledes et brud
paa ledningene til en av melderne, vil den tilsvarende
klaf komme ind i strømkredsen i serie med relæ R2 ,
klaffen vil falde halvt ned og anvise den defekte led
ning og relæet R 2 vil paa grund av klaffens motstand
faa for litet strøm og ankeret vil falde tilbake. Der
vil derved sluttes en strømkreds over feilmeldingsklokken
12, der vil ringe vedvarende indtil anlægget sættes
ut av funktion ved bryteren 10 mens reparationen
paagaar. Det samme vil ogsaa indtræffe om batteri
spændingen synker saa sterkt at R 2 av den grund
ikke faar tilstrækkelig strøm. Klokkestrømkredsen er
paa grund av flere praktiske vanskeligheter ikke sikret
paa samme maate som melderstrømkredsene, men da
klokken u ved centralen er uavhængig’av de øvrige
klokker, vil man altid kunne regne med at selvom
alarmen for klokkene 4, 5 og 6 skulde utebli, vil
klokken 11 varsle.
Normalt gaar der en stadig strøm fra batteriets
pol gjennem relæet R 2 , galvanometeret 9 gjennem
kontaktfjærene i melderne M x , M 2 og M3 og tilbake
til —- pol. R 2 vil derved normalt staa tiltrukket. I
brandtilfælde nedtrykkes trykknappen ved en av mel
derne Mlf M2 eller M3 , Den tilsvarende klaf vil
derved bli indsat i serie i hvilestrømkredsen. Klaffen
vil faa tilstrækkelig strøm til at klaflaaket falder, det
falder imidlertid kun halvt ned og ikke saa langt at
alarmkontakten sluttes. Naar trykknappen atter slippes,
mister klaffen sin strøm og klaflaaket falder helt ned,
alarmkontakten sluttes nu og relæet R x faar strøm
og tiltrækker. Relæets kontaktfjærer slutter saa atter
en strøm gjennem alarmklokkene 4, 5 og 6, samt
samtidig gjennem klokken 11 der er anbragt ved
centralen. Samtlige klokker vil ringe indtil strøm
venderen 1 slaaes over i midtstilling eller hovedbryteren
10 slaaes av.
Ua melderne virker ved at en strømkreds først
brytes og saa atter sluttes, vil ikke de i fig. 2 og 3
illustrerte meldere kunne gjøre tjeneste. Melderne
utstyres med trykknapper og vil faa et utseende som
vist i fig. 8.
Ved prøvning av melderne slaaes strømvenderen
1 over paa nederste kontakt, hvorved prøveklokken
2 indsættes i serie med motstanden 3. Batteriets
spænding konstateres ved voltmeteret 8, der indsættes
ved hjælp av voltmetervenderen 7. Da der her i
Utførelsen av centralen vil bli i likhet med den
i fig. 5 illustrerte, kun er klaftenes konstruktion avpasset
efter den virkemaate som fremgaar av beskrivelsen.
Stuevold-Hansen, vasdragsdirektør Bogstad, elektricitets
direktør Norberg Schulz, industridirektør Batt, Polyteknisk
Förenings formand ingeniør Bjarne Nissen, Ingeniør
foreningens formand ingeniør Randers, distriktschef
Furuholmen, professor Hegstad, finansborgermester Hoe,
avdelingsingeniør Munch, ordførere i distriktet, repræ
sentanter for pressen ra. fl.
Solbergfosanlæggets byggekomité hadde lørdag
15. mars invitert en række autoriteter til at bese anlægget,
som nu er næsten færdigbygget. I befaringen deltok ca.
100 personer, saaledes Stortingets præsidentskap med
stortingspræsident Lykke i spissen, medlemmer av Stor
tingets finanskomité og skog- og vasdragskomité,
Stortingets kontorchef Vasbottn, fylkesmand Bødtker.
ekspeditionschefene Møllerudog Hillestad, generaldirektør
Ved ekstratogets ankomst til Solbergfosbanens ende
station ønsket byggekomiteens formand, ingeniør Thorne,
deltagerne velkommen og rettet en tak til stats- og
Fig. 7.
Fig. 8.
65
CENTRAL
" fr i $
rar i M w
? fl *i
I BRAWDflLfl. :|
w

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:55:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1924/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free