Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 30. april 1924 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved avdelingsingeniør T, Killingland.
x. y b e /o /z. /+ /b jø zo zz z* Z6
(Forts.)
ningen.
Verker i drift**).
H asselelvens elektrisitetsverk.
Kåfjord clcktrisitetsverk.
underlagt fossedirektøren.
Elektrisitetsdirektoratets virksomhet. •)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 12, 1924
undersøker Ps t som funktion av Ei for de tidligere
angit 5 kobbertversnit.
Herav fremgaar klart av hvilken stor betydning
det er at anvende en tilstrækkelig kraftig ledning for
at sikre en stabil drift av motoren. Resultatet av beregningene findes grafisk gjengit i
fig. 8.
Til slutning vil vi i dette avsnit opstille den syn
kroniserende kraft ved tomgang som funktion av in
ducert spænding 0: av magnetiseringen. Vi tænker
os at overføringen har en længde paa 20 km., og
Kurvene i fig. 8 viser at en for svakt dimensionert
ledning ikke alene nedsætter den synkroniserende
kraft; men ogsaa berøver os muligheten av at raade
bod herpaa ved at .forhøie den inducerte spænding.
Antar vi saaledes at motoren kan magnetiseres op til
en inducert spænding av 7000 volt som øverste grænse,
saa fremgaar det av kurvene at vi ved anvendelse av
3X 16 mm.2 allerede har naadd maksimum av syn
kroniserende kraft, ca. 2600 kW. Hvis det derfor av
en eller anden grund skulde bli forlangt mere end
2600 kW synkroniserende kraft ved tomgang, saa kan
dette ikke etableres paa anden maate end ved at for
sterke ledningen. Dette kan f. eks. ske ved indbyg
ning av transformatoren som sætter linjespændingen
op. Som resultat av vore undersøkelser kan vi op
stille følgende: En for svak ledning bevirker en ganske
væsentlig reduktion av den synkroniserende kraft, og
forringer muligheten av at raade bod herpaa ved at
forhøie raagnetiseringen.
Vi har hittil underøkt den synkroniserande kraft
naar motoren arbeider alene paa linjen, og i tomgang.
Som vi nu skal vise bevirker en parallelkoblet belast
ning en yderligere reduktion av den synkroniserende
kraft. Det er derfor ogsaa av denne grund nødvendig
at ha en stor synkroniserende kraft i tomgang.
Elektrisitetsdirektøren har nylig avgitt sin års
rapport for terminen 1/7 1922 til 30/6 1923. Da
hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet er
forholdsvis nytt og dets virksomhet mindre kjent —
iallfall utenfor avisartikler om Nore og Østlandsomraa
det — saa har man trodd at dette tidsskrifts lescre
muligens hadde interesse av en kort oversikt over ho
vedstyrets virke paa elektrisitetens område. Der blir
vel en annen gang anledning til å komme inn på
Fossedirektoratets og Vassdrags- og Fløtuingsdi l ektora
tets arbeider.
Fylkenes overingeniørkontorer for elektrisitetsforsy-
Trykte meddelelser fra elektrisitetsdirektøren.
Veiledning.
Utdrag av tilsynsmennenes rapporter for året 1922.
Elektrisitetstilsynets statistikk for året 1921 og 1922.
Hasselelvcns elektrisitetsverk blev som bekjent byg
get under krigen for ä skaffe elektrisk energi til Ag
denes befestninger. Installert en generator på 400
kVA, 6000 volt, satt i drift i 1919. Maksimalbelastning
hittil ca. 110 kW. Der har forgjeves pågått forhand
linger om salg av energi til omliggende bygder.
Elektrisitetsdirektørens rapport inneholder følgende
avsnitt:
Kåfjords elektrisitetsverk blev bygget for Altens
kobbergfuber i 1903. Det var sävidt vites det første
peltonanlegg i Norge — likesom det dengang var det
bøieste utnyttede fall i Europa — ca. 400 meter. Sta
ten kjøpte verket x 1916 for ä skaffe lys og sær.lijg
varme til Haldde observatorium. Der er senere fore
tatt en del forandringer, installasjonen er nu en ge-
Approbasjon av län til kommunale elektrisitetsverker.
Nødslånet.
*) Artikelen er ved en feil opsat i en for E. T. T. fremmed
retskrivning.
**) En opmerksoin leser vil her formentlig savne Hakavik kraft
anlegg som kom i drift i 1921. Driftsledelscn er imidlerlid
Plan1egningsarbeider.
Kraftoverføring til Bastøy.
KonseSjoner.
Rj ukanoverføringen.
93
K.tSA 1 1 r—t—i n—; 1 1 1 1 1 1
~\J"~lf \
«a*, W .LL \
iLA7_ \ :0i
I 77 \ n
*"° —nT? ,^x~~h —t —
"i"
a A
Zffoo *& \
loei> —LL ’- i 1
i
f 1 1 I i 11 I1 1 II I I IUk
z V 6 e /« ’z. /+ /« /a ze zz z* &s ::,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
