Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 8. januar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilsammen 0,502 kWh.
0,076
0,074
0,080
0,075
0,076
0,073
0,076
0,077
0,073
0,460
0,425
0,450
0,405
0,385
0,407
0,448
0,460
0,416
1660
1700
1576
1815
2000
1766
1656
1675
1691
Produksjon
I kg. brød
lukkende til stekning og grisling av brød.
400 » » »0,7 » —» —
600 > » » 0,6 » —» —
bakerier.
elektriske
diplomingeniør H. Grosch.
Stekning I Grisling I Stekning og Grisling
0,536
0,499
0,530
0,480
0,461
0,480
0,524
0,537
0,489
gjennemsnitlige forbruk utgjør:
stekning 0,427 kWh.
grisling 0,075 »
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 1, 1926^
Elektrisk opvarmning av bakerovne vilde ikke
kunne konkurrere med annen opvarmning såfremt
ovnene ikke lot sig utføre varmemagasinerende og
således innrette for anvendelse av spillkraft. Denne
omstendighet gjør det imidlertid mulig å levere strøm
men til en med andre opvarmningsmidler konkurrance
dyktig pris, idet man ved fastsettelse av denne, selv
følgelig også må ta i betraktning de mange fordeler
både med hensyn til anlegg og drift, som den elek
triske opvarmning medfører for bakerierne. Disse for
deler er i korthet følgende :
pr. 1 kg. brød, og Stavanger Elektricitetsverk medde
ler i N. E. V. F.’s Meddel, nr. 5/25 en del driftsresul
tater fra bakerier i Stavanger ifølge hvilke strømfor
bruket bare til stekning varierer mellem 0,41 og 1
kWh. pr. 1 kg. brød. Bakerovnsfabrikantene angir igjen
strømforbruket til både stekning og grisling til 0,4 kWh.
for større bakerier, og til 0,6 kWh. for mindre bake
rier. Undersøkelser foretatt ved bakerier i Ziirich har
gitt følgende resultat:
1. Anleggsomkostningene blir mindre, idet skorsten,
lagerrum for brensel og fyrrum bortfaller. Til
gjengjeld må som regel avståes transformatorrum,
der dog ikke beslaglegger mere plass enn lager
rummet for en enkelt ovn. Plassen kan også
bedre utnyttes ved anvendelse av elektriske ovne. For sammenlignings skyld er der ved et større
bakeri i Oslo, foretatt nøiaktige målinger av strøm
forbruk til stekning og grisling. 1 vedkommende bakeri
er der installert 2 stk. magasinerende elektriske baker
ovne på ca. 29 kW og en grisleovn av samme størrelse.
Denne står på vender med. bakerovnene således at
der samtidig ikke kan uttas mere enn ca. 58 kW.
Bakerovnene tar i en stekning 250 stk. 1 kg. grisle
brød og der foretokes 3—4 stekninger pr. dag. Den
maksimale produksjon pr. ovn utgjorde således ved 4
stekninger 1000 brød. Det var imidlertid kun om lør
dagene og dagene før helligdager at der baktes så meget.
De øvrige dage varierte produksjonen mellem 800 —900
brød pr. ovn, og årsproduksjonen på begge ovne ut
gjorde ca. 520000 brød. Den ene grisleovn grislet
brødet fra begge bakerovne. Ovnene benyttedes ute-
2. Levetiden er for den elektriske ovn omtrent dob
belt så lang som for en kul- .eller vedovn og
utgifter til forrentning og amortisasjon som følge
derav mindre.
3. Vedlikeholdsomkostningene anslåes for den elek
triske ovn til tredje- eller fjerdeparten av hvad
de beløper sig til for kul- eller vedovn. Ved
disse skal nemlig ildsted, rister, luker, skorsten,
lagerrum, transportanordninger for brensel og
aske, eventuelle vannrørsystem etc. vedlikeholdes,
mens vedlikeholdet av den elektriske ovn hoved
sakelig faller på varmeelement og belysnings
anordning.
4. Utgifter til transport av brensel og aske, opfyring,
feining av skorsten og fyrrum etc. bortfaller.
5. Betjeningen er letvint idet ovnene står ferdig til
stekning om morgenen.
6. Bakeriproduktene blir jevnere og man får mindre
brent produkt.
7. Rensligheten i bakeriene blir sterre og tempera
turen i arbeidslokalene behageligere.
8. Man blir uavhengig av arbeidskonflikter innen
fyrbøtter-, kullkjører- og murerfagene.
Alle disse fordeler vil vistnok kun et bakeri som
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
er anlagt spesielt med elektrisk drift for øie helt ut
kunne nyttiggjøre sig. Et for kul- eller vedfyring inn-’
rettet bakeri er ved overgang til elektrisk drift ikke
fullt så gunstig stillet, men betraktelig fordeler og
besparelser vil dog også dette kunne opna.
For bestemmelse av strømprisen er omkostningene
ved annen opvarmning avgjørende, og det er derfor
nødvjndig å bringe såvel strømforbruket som kul- og
vedforbruket på det rene, idet stekeomkostningene for
vanlige 1 kg. grislebrød legges til grunn for sammen
ligningen.
Opgavene angående strømforbruket er nokså for
skjellige. Ingeniør Høyem angir således i N. E.V. F.’s
Meddel, nr. 3/25 strømforbruket til stekning til 0,8
kWh. og til grisling til 0,1 kWh. tilsammen 0,9 kWh.
Ved en dagsproduksjon av 2000 brød var forbru
ket til stekning og grisling som det sees nede i 0,46
kWh. Ovnene var tilknyttet efter sperretariff og kunne
stå innkoblet i 19 timer pr. døgn, mens brukstiden
kWh. pr. brød.
I nedenstående tabell er angitt dagsproduksjon og
strømforbruk de forskjellige dage:
1000 » » » 0,5 » —»-
Disse tal gjelder bare for stekning.
200 kg. brød ca. 0,9 0,8 kWh. pr. kg. brød.
Ved en produksjon av:
Tariff for
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
