Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 8. januar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektrisk opvarmning :
stekn. 312 000X0,55=17 1 600 kWh. å 2,5 øre kr. 4280. —
grisl. 31 2 000X0,075=23 400 » å 2,5 » » 585.—
kr. 4865.
grisling 0,40 »
1,53 øre
, , • 25 X45 X 100
stekning 1,13 øre
100 X 1000
50X 24X100
= 0,4 øre
300 000
25 X 100 X K v . t^
rz X 1,25 = 0,57 XK,
0.55 X 100 X 1000
Ved elektrisk opvarmning blir utgiftene :
stekning 0,55 X 2,5 1,38 øre
grisling 0,075X2,5 0,19 »
1,57 øre
Kull- og vedfyring:
kr. 3510.
stekning 78 ton kull å kr. 45.—
grisling 50 favner ved å kr. 24. — I 200. —
kr. 4710.—
No. 1, 1926 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Sperretiden bør settes så rikelig at man ikke senere
risikerer å måtte forlenge den, idet ovnenes varme
magasiner dimensioneres for en bestemt sperretid og
kan bli for små hvis sperretiden forlenges. I stedet fos
å sperre strømmen til visse tider kan også anvendes
dobbelttariff for kWh.-forbruket således at dette betaler
efter en lav pris utenfor sperretidene og en høi pris i
sperretidene. Herved undgåes opsetning av sperre
brytere, som for større strømstyrker faller meget kost
bare, og samtidig er strømmen disponibel såfremt det
skulde være absolut påkrevet å benytte den i nogen
utstrekning i sperretiden. Dette kan f. eks. forekomme
hvor det av hensyn til belastningen skulde være nød
vendig å innføre sperretid i morgentimene, hvilket
nettop er den tid i hvilken grislingen foregår. Å sperre
strømmen i dette tidsrum lar sig vanskelig gjøre, men
derimot vil en høi tariff bevirke at konsumet reduseres
mest mulig så lenge den høie tariff varer. Tariffens ut
formning forøvrig avhenger bl. a. av sperretidens lengde,
der jo er høist forskjellig ved de enkelte verker. I al
mindelighet tør det være hensiktsmessig at la halvdelen
av den antagne aarsinntekt pr. kW falde på grunnav
giften og halvdelen på kWh.-avgiften, nåar blandet
tariff anvendes.
hvor K er prisen i kr. pr. ton for renharpet Newcastle
kull i større partier.
Ovenstående sammenligning mellem fyringsutgif
tene ved anvendelse av kullovner og elektriske ovner
gjelder kun selve stekningen. Det kan imidlertid også
ha sin interesse å se hvorledes omkostningene til
grisling av brødene stiller sig. Hertil anvendes foruten
elektrisk opvarmning kun vedfyring, og man kan regne
at der til grisling av 300 000 brød medgår ca. 50
favner ved. Regnes med en pris av kr. 24.— pr. favn,
blir grisleomkostningene pr. brød ved vedfyring :
Ved elektrisk fyring er strømforbruket 0,075 kWh. pr.
brød og omkostningene ved en strømpris av 2,5 øre
pr. kWh. 0,075 X 2,5 = 0,19 øre,
altså kun halvparten så meget som ved vedfyring.
De samlede utgifter til stekning og grisling med
kull- og vedfyring skulde i henhold til ovenstående
gjennemsnittlig andra sig til pr. 1 kg. brød :
De her i landet benyttede ovner for brødbakerier
er nesten utelukkende magasinerende. Kun ovner for
lettere bakverk, konditorbruk etc. bygges uten magasin.
Ovnenes størrelse angis i almindelighet i plate
antall. Platene har en normalstørrelse av i8"X24"
og har plass for ca. 6 stk. 1 kg. grislebrød. Disse må
stekes frittstående og krever derfor større plass enn
ugrislete brød, der kan stekes sammenskjøvet. Av så
danne brød rummer en plate ca. 10 stk. å 1 kg. En
ovn av vanlig størrelse rummer 20 plater pr. steke
flate eTler hert og som regel er to sådanne herter an
bragt over hinannen. Hver heit har en innvendig
lengde av 3,60 m. og en bredde av 2,0 m. Ovner
med større herter bygges av prak iske grunde sjeldnere.
I en ovn av vanlig størrelse med to herter, hver med
plass for 20 plater, hvad man kalder en 40 pläters
ovn, kan i henhold til ovenstående pr. bakning stekes
ca. 240 stk. grislebrød og 400 stk. ugrislete brød.
Nedenfor skal beregnes de årlige fyringsomkost
ninger for en elektrisk ovn og en kullovn. Ovnen er
på 2X20 plater og forutsettes å steke 8 sekker mel
pr. dag tilsvarende 1040 stk. 1 kg. brød, og pr. år å
300 arbeidsdage altså 31 2 000 brød. Der regnes som
ovenfor med et midlere forbruk til stekning av 0,55
kWh. pr. kg. brød og 25 kg. kull pr. 100 kg. brød.
Strømforbruket for en ovn av ovenstående størrelse
avhenger først og fremst av sperretidens lengde, der
nest av hvor mange brød der skal stekes pr. dag, samt
av hvorvidt ovnen skal benyttes utelukkende til brød
bakning, finbakning eller begge dele. Til stekning av
en dagsproduksjon av f. eks. iooo brød krever en god
ovn mellem 400 og 500 kWh. og står strømmen til
disposisjon i f. eks. 16 timer pr. døgn, må ovnen være
på 25 —30 kW for i løpet av nevnte tidsrum å kunne
opta den nødvendige varmemengde. Grisleovnene bør
utføres for samme strømforbruk som stekeovnene og
stå på vender med disse, hvorved de ikke bevirker
noget tillegg i maksimalbelastningen. De utføres alltid
direkte virkende og står kun på i ganske kort tid.
Al regulering bør skje således at skjevbelastning und
gåes, hvilket hittil ofte har været oversett. Det vilde
enn videre være ønskelig om ovnene kunde utføres
med en ekstraregulering på ca. + 5 % av det totale
Når strømmen brukes også til grisling, blir omkostnin
gene som det sees ved elektrisk opvarmning omtrent
de samme som ved kull- og vedfyring.
Ved fastsettelse av tariff har man valget mellern :
ren kWh.-tariff, fast årspristariff pr. kW og blandet
tariff med en grunnavgift pr. k W og en k Wh.-avgift.
Av disse tariffer er den siste fordelaktigst for elektrisi
tetsverket, idet den gjør abonnentene interessert i både
å begrense sin maksimalbelastning og sit kWh.-forbruk.
9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
