Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 3
General Electric Co.s laboratorium i U. S. A. å frem
stille med hamring og trekkning en meget solid Wol
framtråd, som nu brukes i alle glødelampefabrikker;
derfor forsvant også Tantallampen. I 191 1 utarbei
dedes på samme laboratorium den nevnte gassfyllte
lampe, som forbedredes videre i de nuværende Osrams
fabrikker i Berlin.
Som lysenhet til lysmåling brukes her i Norge og
Central-Europa Hefnerlyset. Et Hefnerlys er den lys
styrke som en Hefner-lampe har. Nu brukes ofte
betegnelsen Lumen istedetfor lys.
En Lumen er enheten for lysstrøm men. En gløde
lampe utstråler en bestemt lysstrøm, likesom en elektrisk
ovn utstråler en bestemt varmestrøm. Denne lysstrøm,
som et lys sender på Im 2 flate i en avstand av i.m,
kaldes Lumen.
Belysningen, som den fremkaller på denne flaten,
kalles en Lux. Lux er enheten for belysningen.
Den flate, som overalt har en avstand av 1 m.
av ovennevnte lys, er en kuleoverflate og denne er
47r=i2,5 m2 stor. Hele den lysstrøm, som et lys
utstråler i rummet, er derfor 12,5 Lumen. En lampe,
som har 100 sfæriske lys, har 100X12,5=1250Lumen.
En lampes sfæriske lys er altså kun at multiplisere med
12,5 for å få Lumens antal. De nye Osram Centra
og gassfyllte lamper er målt i sfærisk lys, almindelige
vakuumlamper derimot på maksimal, horisontal utstrå
ling. Et lys maksimal, horisontal svarer til o,8 lys
sfærisk. En almindelig vakuumlampes lysantal er derfor
kun å multiplisere med 10 for å få Lumens antal.
En almindelig 50 lys-lampe har derfor 500 Lumen.
Den første glødelampe fremstilledes av prof. Grove
i år 1840. Det var en platinspiraltrådlampe. Gjen
tagne gånger forsøkte opfinderne å bruke platin eller
iridium. Det lå også nærmest, da begge metaller tåler
glødningen i luften, uten at de forbrenner; men sam
tidig forsøkte de også å bruke kulltråd. Edison, som
gjelder som glødelampens opfinner, er ikke den første
som fremstillet elektriske metall- og kulltrådlamper.
Men han var den første som gjennemarbeidet frem
stillingsmåten sådan at lampene kunde fremstilles fa
brikatorisk og bringes i handelen. Dertil hjalp selvføl
gelig også at de første dynamoraaskiner kom i handelen.
Før fremstilledes den elektriske strøm kun ved galva
niske elementer, og den blev derfor så dyr, at det
ikke var tale om å bruke glødelamper. De første
Edison-kulltrådlamper kom i handelen i 1880 og til
1898 hersket kulltrådlampen enerådende. Edison og
alle glødelampespesialister var overbevist om at over
kull gikk ikke noget annet materiel. Men da begynte
opfinnervirksomheten i Tyskland. I året 1898 tok
Auer von Welsbach i Auerselskapet patent på Osmium
lampen. Osmium er kemisk sett en nær slektning av
platin og iridium. Mens en almindelig kulltrådlampe
bruker 3,5 watt pro lys og en såkalt metallisert kull
trådlampe 2,5 watt pro lys, brukte en Osmiumlampe
kun 1,5 watt pro lys. Men Osmium var dyrt og det
lykkedes først kun å fremstille lamper inntil 60 watt.
I 1904 opfant Werner v. Bolten og Dr. Feuerlein i
Siemens laboratorium i Berlin Tantallampen. Den brukte
1,6 watt pro lys. Samtidig tok dr. Just og Hanaman
patent på en Wolframlampe. Den sisste brukte kun
1,2 watt pro lys og dermed skulde dødsdommen over
Tantallampen være sagt. Imidlertid var Wolframlampen
til å begynne med meget skjør. Den måtte behandles
meget forsiktig, mens Tantallampen tålte nokså store
rystelser og støt. I 1907 lykkedes det dr. Coolidge i
I det følgende skal jeg redegjøre for den måte
Drammens Lampefabrik i Drammen fremstiller vakuum
og gassfyllte lamper på.
Der arbeides efter Osrams patenter og brukes de
mest moderne spesialmaskiner. Lampen stemples også
med fabrikkmeiket »Osram«. Ordet Osram er en for
bindelse av ordene Osmium og Wolfram.
En glødelampe har 3 hoveddeler, nemlig: Sokkel
glasskolbe og bærestativ, som bærer glødetråden. Sok
kelen fåes fra spesialfabrikker. Den har to poler, som
er isolert fra hverandre med en glassmasse som kalles
vitrit. Den almindelig brukte sokkel er Edisonsokkel.
Ved siden av den finnes over tusen typer av sokler.
Glasskolben fremstilles av glasshytten. Likesom sok
lene’ fåes fra spesialfabrikker pleier glødelampefabrik
kene heller ikke å fremstille kolbene seiv.
Bærestativet uten haker og glødetråd kalles fot.
En liten skisse av foten forklarer de forskjellige deler.
Den består nemlig igjen av 4 deler: tallerken (t) ved
enden av foten, pumperøret (p) som er i sokkelen og
derfor usynlig i lampen, glas-staven (g) som bærer
hakene med glødetråden og strømtilførerne, som fører
strøm utenfra inn i den lufttett avlukkede lampe.
Tallerken, pumperør og glass-staver skjæres ved
hjelp av en smergelskive av over i ra. lange rør og
staver, som fåes direkte fra glasshytten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
