Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
n = frekvensensen,
n _ . "" r-
Q{d-t)
Rc Kobbermotstand pr. lengdeenhet,
fi = (*ÆRe +*, -H?* z)
hvor:
pupinisering enn for trådpupinisering.
hvor:
m • |U2 •/3 •n 2
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 4
nu å finne tilleggsdempningen i senderenden for den
forønskede spenning tilnærmet, bestemmer man demp
ninger for så korte kabelstrekkninger, regnet efter
hinannen fra senderenden, at strømamplituden kan
betraktes som konstant. Derpå adderer man demp
ningene for de enkelte strekninger og får således
dempningen for den del av kabelen i hvilken man
ikke kan se bort fra hysteresis. Man bør ved denne
bestemmelse ikke unnlate å være opmerksom på den
tilvekst i induktans- og foulcaultstrøm-motstand som
følger av den sterkere strøm i senderenden.
For å beregne verdien av R opløser man denne
i sine komponenter og setter:
Re = Foucault strøm-motstand pr. lengdeenhet,
Rs = sjøens tilbakeledningsmotstand pr. lengdeenhet,
Rh = hysteresismotstand pr. lengdeenhet.
Rc kan males direkte over den pupiniserte leder
ved hjelp av likestrøm, da permalloystrimlens motstand
og lengde er saa stor at man kan se bort fra den
gjennem denne i lengderetningen gående strøm.
Re finnes av følgende formel:
/ = permalloy-strimlens tykkelse (eller trådens diameter),
d== den pupiniserte leders ytre diameter,
q - pupiniseringsmetallets motstandsevne,
[i = dets magnetiske permeabilitet,
z«=en av pupiniseringsmetallets form avhengig kon
stant som i almindelighet er større for strimmel-
m bestemmes eksperimentalt for den spesielle leder
type. Med sjøens tilbakeledningsmotstand, som ikke
kommer betraktning ved ikke pupiniserte kabler hvor
hastigheten er lav, forstår man tilbakeledningsstrøm
kredsens motstand innbefattende motstanden av
armeringen som omslutter kabelkjernen og sjøvannets
motstand. Da man ved kabelen bruker jord som til
bakeleder må den utenfor kabelkjernen gående strøm
være like så stor som den der går gjennem lederen. Til
bakeledningsstrømmen avhenger av kabelens konstruk
sjon og den ved signaleringen benyttede frekvens.
Går der likestrøm gjennem en lang kabel med jord
tilbakeledning, så fordeler den tilbakegående strøm sig
over et så stort volum av jord og sjøvann, at man
kan se bort fra tilbakeledningsmötstanden. Med veksel
strøm er det anderledes. Tilbakeledningsstrømmen har
tendens til å koncentrere sig om kabelen og med
desto større tetthet jo høiere frekvensen er, hvad der
bevirker at sjøvannmotstanden er av viktighet. Arme
ringen og sjøvannet kan sammenlignes med en trans
formators sekundære del, hvis primære del lederen
påvirkes av motstanden i den sekundære del. Dette
har igjen tilfølge at dempningen stiger. Armeringen
kan derfor enndog forringe tegnenes overføring.
Når man på denne måte enten ved beregning eller
måling har bestemt alle motstandsfaktorer og man
kjenner kapacitet, avledning og induktans, kan man
finne den samlede dempning for en kabel for en
hvilken som helst frekvens. Foredragsholderen fremla
nogen kurver (fig. 2) hvor der er vist hvordan den
mottatte strøm for en given senderspenning varierer
med frekvensen. Kurven for en virkelig pupinisert
kabel er betegnet med c. For sammenlignings skyll
er også angitt kurvene a og å henholdsvis for en ikke
pupiniseret og for en ideelt pupinisert kabel med
samme ledertversnitt og guttaperkavekt for alle tre
tilfeller. Den ideelt pupiniserte kabel (kurve b) har
samme induktans, kapacitet og likestrømsmotstand som
den virkelig pupiniserte kabel (kurve c), idet dog til
veksten i dens avlednings- og vekselstrømsmotstand
er satt lik null.
Kjenner man derfor de interferenstrin for hvilke
strømmen må mottas, så bestemmes telegraferingshastig
heten for den pupiniserte kabel av kurve c. Dette vil
være den hastighet med hvilken man vil få den høi
este frekvens som er nødvendig for at gjøre tegnene
lesbar med tilstrekkelig amplitude for å overvinne
den overlagrede interferens. Forholdet mellem dennes
frekvens og telegraferingshastigheten avhenger av drifts
metoden og koden samt dessuten av den tilstrebte
fullkomne form av tegnene. J. W. Milnor har for
Istedet for å bestemme hysteresismotstanden Rh
samt tilveksten i innduktans- og foucaultmotstanden i
kabelens avsenderende direkte, finner man først kabe
lens dempning for strømme der er så svake at man
med sikkerhet kan se bort fra Rh. Den således funne
dempning er den man vilde ha hat over hele kabelen
hvis man anvendte en meget lav senderspenning. For
54
SCO - -1
700 -X
600 - yV
I 6
$ \
\
o \
300 —V
? 2«>4 \;-v ’ 1 1
I I
0 /O 20 30 40 so 60 70 SO
Perioder pr. seA.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
