Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kabelen er fabrikert av Standard Electric Co.
(Tilnærmet nøiaktighet.)
Angit av N.E.V.F.s oljekomité.
2) 3 glasskolber til å foreta provningen i.
5) Indikator. Farvestoff i opløsning. Alkaliblå 68.
No. 4, 1926 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
kabelkodedrift og sifon-skrift-mottager foreslått et for
hold av omkring 1,5 gange tegnenes grunnfrekvens,
d. v. s. grunnfrekvensen når der sendes en rekke avveks
lende punkter og streker.
skaper som var forskjellig fra permalloy legeringens
egenskaper, men da de på grunn av de større vinningstall
arbeidet med langt høiere feltstyrker, samtidig som
de arbeidet på en del av magnetiseringskurven der
tilnærmet motsvarer den del på hvilken kabelens per
malloy arbeidet, var de meget formålstjenlige. Den
kunstige linje var ækvivalent med en 1700 sjømil lang
kabel, pupinisert med 30 millihenry pr. sjømil. Man
fikk over denne lesbare tegn med en hastighet av
over 2600 bokstaver i minuttet. Da der ikke var
förhanden apparater for en sådan driftshastighet, betjente
man sig av en multipleksfordeler for Western Electric’s
typetryktelegrafsystem for å kunne sende og til mot
tagning en kombinasjon av rørforsterkere og nettverk.
Tegnene blev optatt på en bascillograf.
For teoretisk å opna den største fordel ved pupi
nisering av en kabel av given størrelse, skal man gi
pupiniseringsmaterialet en sådan tykkelse, at den ved
en liten forøkelse av tykkelsen forårsakede tilvekst av
induktansen netop opveier det ved tilvekst av mot
stand og dielektrisk avledning forårsagede tap. I prak
sis kommer dessuten i betraktning omkostningene for
de forskjellige tykkelser av pupiniseringsmaterialet.
Den maksimalt tillatelige dempning bestemmes av
endestasjons-interferensen, for hvilken der ikke kan
avgis en for alle kabler passende verdi. Som antage
lig verdi av den samlede dempningskonstant for grunn
frekvensen av kabelkoden under midlere forhold for
endestasjonsimpedans på steder som er fri for forstyr
relser fra kraftledninger og hvor kabelen ligger i for
holdsvis dypt vann i nærheten av innføringsstedet i
endestasjonen, kan man anta 10 for skriftmottager og
9 for relæmottager. Disse tall blev valgt for kabelen
New York-Azorerne og erfaring har vist at anslaget
var riktig.
Det står ennnu tilbake å omtale spørsmålet om
kabelens avbalancering for dupleksdrift. Dupleksdrift
er vanskeligere å opna på pupiniserte kabler da som
bekjent resultatet av enhver dupleksdrift avhenger av den
nøiaktighet med hvilken den kunstige linje og kabelen
er avbalanceret. Ved pupiniserte kabler er der flere
faktorer ’å avbalancere som f. eks. sjøtilbakelednings
motstand og induktans. Kabelen New York-Azorerne
er beregnet for simpleksdrift. Dens hastighet er så
stor at der for å utnytte dens fordeler helt ut må
foregå drift på multipleksbasis som f. eks. med Baudote
kode-multiplekssystem på lignende måte som på land
linjer. Sådanne systemer kan lett tilpasses den auto
matiske retningsveksel, b vad der fjerner de fleste for
domme mot simpleksdrift. Den mest økonomiske drifts
metode er dog et fremtidsspørsmål, hovedsakelig når
det gjelder korte kabler.
For å prøve den antagelse at forvrengningen i den
virkelig pupiniserte kabel kunde gjøres uten innflydelse
ved passende korrektur av endestasjonsapparatene, blev
der konstruert en kunstig linje som var temmelig ækvi
valent med den pupiniserte ledertype for så vidt de
elektriske egenskaper angår. Denne kunstige linje var
utstyrt med pupinspoler der hadde en kjerne av jern
pulver. Disse spoler hadde imidlertid magnetiske egen-
Fremgangsmåte ved bestemmelse av
syretall for tansformatoroljer.
Når syretallet skal bestemmes, stikker man spissen
av pipetten ned i oljen og suger inntil oljen står litt
høiere enn meiket på opsiden av pipettens utvidelse.
Man lukker så den øverste åpning ved å sette peke
fingeren over, og lar oljen dryppe ut av pipetten til
den buede overflate i øvre del nettop hviler på mer
ket, hvorefter pipettespissen avtørres med en ren fille
eller filtrerpapir. Derefter holdes spissen ned i en
kolbe, og oljen får renne fritt ned uten at man blåser
i pipetten. Når oljen er sunket helt ned, stryker man
spissen av pipetten mot glassveggen, og har da fått
det riktige kvantum olje i kolben. Der tilsettes 50
cm 3 av opløsningsmidlet, sprit-benzol, og 6—B dråper
av farvestoffet.
Til syretallbestemmelse trenges følgende ting:
1) Et instrument til uttagning av oljeproven, som
skal være av bestemt størrelse. Hertil benyttes
et glassrør med en utvidelse på midten (pipette)
uttrukket i den ene ende til en spiss og forsynt
med en merkestrek på den annen side av utvi
delsen.
3) Opløsningsmiddel for oljen. Blanding av en del
Benzol og to dele denaturert sprit. Der medfølger
en flaske paa 2 1.
Byretten fylles med lut og man tapper ut gjennem
kranen så meget at underkant av den buede overflate
hviler på null-streken øverst på inndelingen.
4) 50 cm 3 målecylinder til uttagning av opløsnings
midlet. Nu kan selve bestemmelsen begynne, og det gjøres
ganske enkelt ved å slippe to og to dråper av luten
fra byretten ned i kolben med oljeopløsning, og ryste
godt rundt for hver gang. Når den tilstrekkelige
mengde lut er tilsatt, vil den blå farve slå over i rødt,
hvilket lettest sees, hvis man efter rystningen holder
kolben mot lyset og ser på det underste lag, som
6) Lut til neutralisering av syren i oljen. En flaske
0,5 liter lut medfolger.
7) Instrument til utmåling av luten. (Byrette.) Glass
rør med trakt til fyllning og forsynt med gummi
slange med glassperle og inndeling i 0,1 cm3.
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
