Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efteråt vindmøllen som var kjent allerede i Enhetsydelsen er efter denne formel ikke mindre enn
oldtiden ned igjennem århundredene hadde utvik- ca. 37 g./sek.
let sig alene på grunnlag av erfaringene begynte for Ingeniør Perry offentliggjorde i 1899 resultatene
omkring to hundre år siden arbeidet med å opstille av meget inngaaende forsøk med amerikanske vind
teorier og formler for vindkraften og dens beste utnyt- motorer. Han hadde benyttet en modelvindrose med
telse. En hel rekke kjente navne som Bernoulli, Mac- 1.5 m. diameter som utstyrtes med vindflater av for
laurin, d’Alembert og Euler knytter sig til dette arbeide. skjellig form, smale, brede, plane, krumme og vind-
I årene 1759 —63 foretok den engelske ingeniør John skjeve i forskjellig antall og med forskjellig innbyrdes
Smeaton de første rationelle forsøk og undersøkelser avstand, ialt 61 forskjellige vindroser. Han forsøkte
av vindmøller med benyttelse av kunstig vind. Han først å opstille vindrosen i fri luft under gunstige for
fant at en vindmølles ydelse tilnærmet vokser med hold, idet vindhastigheten måltes med anemometer
tredjepotens av vindhastigheten, at en stillestaaende anbrakt i høide med vindrosen ved siden av denne,
mølles dreiningsmoment er proporsjonalt med vind- men det viste sig at vinden varierte for meget til å
hastighetens kvadrat og at det gunstigste omdreinings- få pålidelige målinger av samhørige vindmotorydelser
tall ved vinger av samme form er omvendt propor- og vindhastigheter hvorfor Perry likesom Smeaton
sjonalt med vindmøllens diameter. Om konstruksjonen måtte gå over til å arbeide med kunstig vind.
angir Smeaton bl. a. "at vingearealet ikke bør utgjøre Perry fant at Smeatons love for ydelsen og igang
mere enn 37 % av flateinnholdet av den cirkel som settningsmomentet stemte meget godt, mens derimot
vingespissene beskriver. det gunstigste omdreiningstall lå betydelig lavere. Perry
I året 1821 fremla C. A. Coulomb resultatene av opnådde de beste resultater med en vindrose med 6
sine undersøkelser av et større antall hollandske vind- krumme vinger med et flateinnhold på 72 % av hele
møller. Disse møller var ikke likt konstruert, men vingespisscirkelens areal Enhetsydelsen for denne vind
viste allikevel omtrent den samme forholdsmessige rose var 23,2 g./sek. For en vindrose med 12 plane
ydeevne, hvorav Coulomb drog den slutning at erfa- vinger og et vingeareal på 66 % var enhetsydelsen
ringene hadde ført omtrent til den ideelle form for en 20 g./sek. Av forsøkene synes å fremgå at det ved
vindmølle. et visst forhold mellem vingearealet og vingespisscir-
Efter Coulomb kan en firevinget vindmølles ydelse kelens areal er fordelaktig å anbringe færrebrede vinger
beregnes av formelen: istedetfor mange smale. Et forsøk med å dekke den
mitterste frie tredjedel av vindrosen med et kegleformet
N= 0,03 F* v* kgm./sek. = 0,0004 P- hk., skjold viste at ydelsen derved bare kunne økes med 5-6%.
Perrys udmerket godt planlagte og omhyggelig
hvor Fer vingenes samlede flateindhold 1 m3, og v gjennemførte forsøk må betraktes som grunnleggende
er vindhastigheten 1 m/sek. Enhetsydelsen, altså ydel- for vindmotorens konstruksjon, virkemåte og ydelse,
sen for 1 m 2. vingeareal og 1 m./sek. vindhastighet, men bidrar derimQt mindre tU forståelsen av vindtryk
bhr således 30 g./sek. kets Qg vindmotorens teori. I så henseende er det
Smeatons og Coulombs undersøkelser omfattet bare mest betydningsfulle forskningsarbeide utført av de
firevingede vindmøller, hvorfor resultatene bare .nn- danske ingeniører H . c Vogt og J. Irminger og frem
direkte kan tjene til veiledning med hensyn til andre forak ay professor Poul la Cour>
typers ydelse. Professor la Cours forsøk utførtes på forsøksmøllen
Efter verdensutstillingen i Philadelphia i 1876 blev . Nakskov j årene l8 iqo2 og er offentliggjort
de amerikanske vindmotorer eller vindroser kjent og { {Q beretninger. Forsøksmøllen 1 og 2, 1900, og
temmelig utbredt i Europa. De er bade med hensyn forsøksmøllen og 4> Gjennem rasjonelle under
til konstruksjon og virkemåte meget forskjellig fra de søkelser av det trykk og den trykkretning, som vinden
hollandske vindmøller. Dr. Perel anvender imidlertid frembringer på en lan> bøiet eller brukket flate> alt
1 sine ayhandl.nger fra 1877 og 1880 Coulombes for- eftersom den blåser j forskjellige retninger i forhold
mel også for disse vmdmotorer og setter pa grunn av m kommer la Cour til det resultatj at det
den forminskede friksjon en proporsjonalitetsfaktor av idealg vindfang for en vindmotor har likhet med den
0,0005 istedetfor Coulombes 0,0004. Perels formel har firevingede vindmølle SOm man gjennem århundrenes
senere gått igjen i alle mulige hand- og lærebøker. er nådd tU Fof £n firevinget vindmotor, konstruert i
IL. Hammels kjente bok »Die Ausnutzung der Wind- 0verensstemmelse med forsøksresultatene med et vinge
krafu, Berlin 1911, angis for en vindrose med dia- argal å 0/q av hele vindfangsarealet, angir la Cour
meter dog en vingelengde av 73 d. følgende formel en enhetsydelse på 6o g ,sek. saledes at man under
for ydelsen, idet vingearealet settes lik den dekkede forutsetning av at ydelsen er proporsjonal med tredje
cirkelrings areal: potens av vindhastigheten får formelen
N’= 0,0005 • 0,7 •d 2 • z> 3 hk. •vz kgm./sek. N = 0,06 F • z/3 kgm./sek. = 0,0008 F • v 3 hk.
(Forkortet efter ing. K. Tylvad i jIngeniøren*).
Vindmotorens ydeevne.
No. 5, 1926 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 65
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
