Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 5
enn en mindre overfor vindens pulsasjoner. For de
firevingede klapseilsvindmotorer har la Cour kontrol
lert sine resultater fra modellforsøkene ved forsøk med
møller i full størrelse, hvorfor man hvad disse angår
befinner sig på fast grunn.
La Cour anvendte til sine forsøk en modellvindrose
med 0,8 m. diameter ved hvilken både vingenes vin
kel med vindretningen og deres antall og bredde kunne
varieres. Den største ydelse opnåddes med en vind
rose med 8 temmelig brede, konkave, vindskjæve vin
ger med et samlet areal på 40 % av hele vindrose
arealet. Omtrent den samme totalydelse fantes med
16 smalere konkave vindskjeve vinger med et areal
på 59 % av vindrosearealet. Enhetsydelsene var hen
holdsvis 46,5 og 30,5 g./sek., hvilket utregnet i for
hold til vindrosearealerne svarer til henholdsvis 18,5
og 18,0 g./sek. Ved en undersøkelse i naturlig vind
av en enkelt 5, 8 m. vindrose-husmølle fant la Cour
bare en enhetsydelse på 15 g./sek.
Noe av det vanskeligste ved undersøkelser av vind
motorer i naturlig vind er målingen av vindstyrken.
Vinder blåser alltid mere eller mindre uregelmessig,
snart svakere, snart sterkere, og da dens arbeidsevne
stiger med tredje potens av hastigheten, vil middels
hastigheten, seiv om den kunde males, ikke kunne
legges til grunn for beregningen av vindmotorens
ydelse. Sammenligner man f. eks. to slags vind med
samme middelhastighet, den ene med konstant styrke,
den andre blåsende med halv styrke to tredjedeler av
tiden og dobbelt styrke resten av tiden, så vil den
sisstes arbeidsevne være omtrent tre gange så stor
som den førstes. En uregelmessig vind har teoretisk
altid en større arbeidsevne enn en regelmessig, og der
for har en vindmotor i naturlig vind altid en større
ydelse enn hvad der svarer til gjennemsnitsstyrken av
den forhåndenværende vind.
Med undtagelse av Coulombs undersøkelser er alle
offentliggjorte forsøk og undersøkelser utført som
modelforsøk med kunstig vind. Grunnen er øiensynlig
at det ikke har været mulig å overvinne vanskelig
hetene ved forsøk i full størrelse og naturlig vind med
de til rådighet stående måleredskaper. Disse modell
forsøk gir naturligvis værdifulle oplysninger, men bør
ikke uten videre anvendes på vindmotorer under prak
tiske forholl seiv om disse bygges i nøie overensstem
melse med modellene. La Cour kom ganske visst til
det resultat at vindens trykk på en flate er propor
sjonal med flåtens størrelse, men senere undersøkelser
av andre forskere som Eiffel og Føppl synes å vise
at trykket øker mere enn flatestørrelsen. Dertil kom
mer at en større vindmotor forholder sig anderledes
Av stor interesse er en beretning fra det danske
»Statens redskabsutvalg« om en rekke forsøk med
vindmototer utført i årene 192 i —24 med det formål
å bestemme arbeidsydelsen for forskjellige typer og
størrelser av vindmotorer ved variabel vindstyrke samt
skjønsmessig å bedømme deres holdbarhet, håndterlig
og anvendelighet i praksis. Disse prøver omfattet 13
Fig. i. Fig. 2
66
t „ •
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
