Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JV = 0,09 F• v z kgm./sek. == 0,0012 F • vz hk.
’ d’Å • 7’3 d2 • ?’3
JV = hk., henholdsvis hk.
9400 7500
i Buhetin SEW nr. 12, 1925.)
Oerlikon
(Efter ingeniør F. Rutgers,
nemgangen.
2. Stansning av planteåndningen.
3. Ødeleggelse av bakterier ved den varme som ut-
vikvikles ved strø.mgjennemgangen.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 5
Som nevnt er v vindhastigheten i m./sek., Fer vinge
arealet i m 2. og der vingediameteren i m.
Efter disse formler utnytter vingemotoren, vind
rosen og propellvindmotoren honholdsvis ca. 23 %,
17,5 % og 43 % av hele den energi som indeholdes
i den vind, som treffer hele vindfangsarealet.
For propellvindmotorer med et vingeareal på ca. 30 %
av hele vindfangsarealet
Praktiske forsøk med elektrisk konservering av grønfor.
1. Direkte ødeleggelse av. bakterier ved strømgjen-
Den elektriske konservering består som bekjent i at
saftige, nyskårne grønne planter som gress, kløver, mais
o. s. v. hakkes i hakkelsmaskin og fylles i en silo, som
har en jordet bunnelektrode. Foret tråkkes godt og
dekkes godt til med et sinkbeslåt lokk, hvorefter en
elektrisk strøm som regel vekselstrøm med 250
500 volt spenning ledes gjennem formassen Kon
serveringen tar 24 —4B timer. Det konserverte for
blir liggende i siloen til det skal brukes. Der er intét
iveien for at foret kan konserveres lagvis, idet man
legger nye lag ovenpå de ferdige og påny sender strøm
men igjennem.
4. Påvirkning av gjæringsprocesserne ved den utvik-
Undersøkelsene vedrørende strømmens bakterie
drepende virkning ga ingen positive holdepunkter for
en sådan virkning. Forsøkene vedrørende stans
ningen av formassens åndningsvirksomhet ved hjelp
av den elektriske strøm uten nevneverdig varmetilfør
sel ga ingen entydige resultater. Ødeleggelsen av bak
terier ved den av strømmen utviklede varme er bare
relativ. I enkelte tilfeller fremkom visstnok et sågodt
som sterilt for, men andre bakteriologiske undersøkel
ser viste et betydelig innhold av bakterier, riktignok
uskadelige.
Ved hjelp av denne fremgangsmåte kan grønfor
uavhengig av været, seiv om det er gjennembløtt av
regn, uten forutgående tørring forvandles til et sundt
og saftigt vinterfor som ikke inneholder skadelige syrer
eller noen større mengde uvelkomne bakterier, som
ikke lukter ubehagelig og som egner sig godt til pro
duksjon av rneierimelk. Hovedvirkningen av den elektriske konserverings
metode synes således å bero på at den utviklede varme
innen en viss nyttbar frist påvirker gjæringsprosessene.
De gunstigste resultater opnåddes med en slutt-tem
peratur på 45 500 C. Opvarmningen må foregå raskt
og være lik i hele massen. Slutt-temperaturen må
nåes innen 24—36 timers forløp.
Kvaliteten av et konservefor må først og fremst
bedømmes efter de foringsresultater man opnar i den
praktiske fjøsdrift. Desforuten gir kemiske og, bakte
riologiske undersøkelser verdifulle oplysninger. Blandt
de stoffe som må betegnes som særlig uheldige og som
derfor ikke må inneholdes i større mengder i konserve
foret, må i første rekke nevnes den illeluktende smør
syre. Heller ikke eddiksyre bør forekomme i for stor
mengde, mens derimot melkesyren er en normal be
standdel av et godt konservefor. Blandt bakteriene
er især de sporedannende smørsyrebakterier skadelige,
mens en hel rekke andre bakterier ikke medfører noen
ulempe. Det konserverte for behøver ikke være bak
teriologisk sterilt. Der er ikke fastsat noen almindelig
anerkjendt grense for syreinnholdet, men der bør dog
ikke forefinnes mere enn 2 3 % fri syre. For
med mere enn 3 % fri syre blir å betrakte som surt
for. Det -kommer imidlertid mindre an på det totale
syreinnhold enn på at den fri syre ikke hovedsakelig
förekommer i flyktig form.
Et stort vanninnhold motvirker en rask temperatur
stigning og begunstiger dannelsen av eddiksyre, smør
syre og smørsyrebakterier. Nyskåret regnvåt grønfor
kan overhodet ikke konserveres på annen måte enn
ved å benytte den elektriske strøms varmeutvikling.
Betingelsen er at strømmen flyter jevnt fordelt gjennem
hele massen. Det kommer derfor an på at siloveggene
er besst mulig isolerende, likesom det er heldig å
anvende en bunn- og en topelektrode.
Materialet for siloveggene bør være tilstrekkelig
isolerende såvel i tør tilstand som efter at ha ligget
i vann eller i en procents eddiksyreopløsning optil 70
timer under samtidig opvarmning til 6o° C. Der finnes
bare nogen få slike byggematerialer og blandt disse
byr enkelte, som f. eks. blandinger av fyllemidler med
smeltet svovel, vanskeligheter av annen art. Det har
imidlertid lykkes Maskinfabrikken Oerlikon å finne et
egnet materiale til bekledning av siloveggene, ved
hvilket strømtapet i veggene ikke blir utilladelig stort.
Alle forsøk på å øke isolasjonen så meget at bunn
De processer som foregår ved den elektriske for
konservering er temmelig innviklet. Ved begynnelsen
av forsøk som Oerlikon har utført var man ikke på det
rene med hvad konservering egentlig berodde på, men
forsøkene viste at der i det vesentligste er tale om fire
muligheter, nemlig:
lede varme.
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
