Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N± 18 OSLO 25. Juni 1926. 39. AARG.
Utgiver :
KT.T
Indhold:
Ett historisk tilbakeblikk.
Ths. Norberg Schulz.*)
3 Se Sak nr. 10 (1891) ,side 1 og Kom. dok. nr. 26
side 437 m. v.
(1894) side 5.
4 Se Kom. dok. nr. 41 (1887) side 57.
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsband kr. 13.00 halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er binde.nde, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute 55 mm. bred, 35 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 12.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo-2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall gånger.
Oslo Elektrisitetsverk. Av elektrisitetsdirektør Ths. Norberg Schulz. Et tilbakeblikk ved F. Tharaldsen. Et nyt beskyttelses
system for transformatorer. Av W. Blumer og H. P. Jorstad. Aarstapsprocenten ved et elektricitetsverk. Av ingeniør Chr.
Grassdal. Skumdannelser i regulatoroljer. Av ing. Stephan Moer. Verdenskraftkonferencen. Isindustriens betydning for
elektricitetsveikerne. Kobber- og oljenotering.
Oslo eller det tidligere Kristiania fikk i
desember 1892 sitt første dampelektrisitetsverk i drift.
Både Skien og Hammerfest var allerede igang med
elektriske anlegg begge var små og med sterkt
lokalt tilsnitt. 1). Oslo E. V. var det første større fore
tagende av sitt slags i Norge. Verkets utvikling foregik
i de første decennier under eller sammen med barne
årene i elektroteknikkens utvikling verket bar der
for preget av denne enestående epoke i vort tekniske liv.
videre den interessekamp som opstår når naturherlig
heter næsten pludselig vokser i fremtidsverdi, sam
tidig som fremtidsverdien først blir omsettelig efter
vanskelige og store men ennu ugjorte tekniske frem
skridt som det synes mig tankevekkende å stu
dere ved dette enkelte exempel. Så innviklet er nu
tidens samfundsmaskineri at interessekampe av denne
art kaster lange slagskygger inn over samfundslivet
men samtidig gir de lysblink inn til samfundordnin
gens naturlige brøst og svakheter. Disse lysblink
kan bli av uvurdelig nytte for fremtiden, hvis de
tydes og utnyttes på rette måte.
Verkets trange utviklingslinje er lererik og in
teressant kanske mest i administrativ og økonomisk
henseende den burde være til nytte for enhver
som vil ta erfaringene op til praktisk utnyttelse.
Når nedenfor gjengis endel rask skitserte trekk fra
denne vanskelige arbeidstid, sker det ikke minst fordi
foreteelserne i de sisste år rundt om i landet synes
å tyde på, at det undertiden kan gjøre godt å op
friske gamle erfaringer.
Vort land har sjelden manglet dyktige og ener
giske menn når det gjaldt at ta opgaver op avpas
set efter vore naturlige hjelpemidler. Mennene mang
let heller ikke da elektroteknikken brøt sig vei fra
laboratorierne ut til livets store arbeidsplass. Alle
rede i ottiårenes begynnelse var der føregangsmenn
som søkte koncession på bygning av centralanlegg
for elektrisk belysning i Oslo, men Formannskapet
fattet den 15. december 1886 beslutning om at der
ikke burde meddeles private sådan koncession 3) magi
straten blev anmodet om å fremsette forslag siktende
på kommunens egen overtakelse av elektricitetsfor
syningen.
Følgende spredte trekk fra en forløpen periode
ligger nutidens teknikkere adskillig fjernt få erin
drer noget derav. Besynderligt er det foresten hvor
lett billedet av det förbigångne forvanskes. Bare
enkelte momenter står ofte igjen og kaster reflex
over sceneriet uaktet momcnterne kanske lite har
med virkeligheten å gjøre å løsrevne gir ett feilag
tig billede og for en misvisende totalopfatning. Dermed var det første store og meget viktige
spørsmål avgjort. Kommunen seiv tok saken i sin hand.
Oslo E. V. gjennemlevet en trengselens periode
som den store fierhet av norske verker unngikk
de fleste tok virksomheten op omkring eller efter
århundredskiftet 2). Da var den tekniske utvikling
nådd lengere frem systemerne hadde efterhvert
festnet sig erfaringerne begynte å foreligge.
Dette har vist sig i pakt med eftertidens opfat
ning og var derfor sannsynligvis det riktige. Allerede
i december 1887 forelå imidlertid en grunnleggende
utredning for kommunen. Den endte med, at utlan
det overalt med unntagelse av et par tyske byer
hadde overlatt saken til privat foretaksomhet og spe
kulation, antagelig sies der av betenkelighet fra
kommunernes side for å innlate sig på foretagender
forbundet med nogensomhejst risiko sålenge den elek
triske belysning var ny og under sterk utvikling.4)
Det er ikke teknikkens ustanselige fremgang fra
80 årenes likestrøm til nutidens trefasestrøm, fra för
tidens 5000 til nutidens 200000 volt, fra dåtidens kul
trådlamper til de nuværende meltaltrådlamper o.s.v.
som jeg vil tale om. Det er den strid som måtte kjæm
pes, når fremtidens vannkraftutnyttelse for alle lå
lokkende foran, mens veien som førte frem til det
lokkende mål var både trang og tornefuld for de
første vandrere som jeg her vil nevne. Det er enn-
Efter magistratens forslag av 7. mars 1891 3) blev
der bevilget. million kroner til anlegg av ett damp
verk med 3 dampmaskiner på tilsammen 450 eff. H.K.
til brnk for elektrisk belysning avsetning av elek
tricitet til teknisk bruk antokes til en begynnelse å
2 Ekspl. Bergen’s, Drammen’s, Stavanger’s, TrondhjenVs
E. V. m. 11. se også Kom. dok. nr. 26 (1894) m. v.
’) Skrevet for Norske Eleklricitetsverkers Förenings Festskrift i anledning dens 25årige beståen.
1 Se «Elektrisiteten i Norge» N. I. F.’s festskrift av 1924
Av Elektrisitetsdirektør
Oslo Elektrisitetsverk.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for
249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
