Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 Se Tekn. Ukeblad 1924 side 155.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 18
bli så ringe, at driftanslaget ikke tok hensyn dertil
(kom. sak. no. 10 (1891) side 24).
Midt i stridens hete innkom til Arbeidsdepar
tementet andragende fra private menn om approba
tion på utbygning av Rånåsfoss og Fossumfoss i
Glommen for 20000 Hk. med overføring til Oslo av
10000 Hk. under en spenning av 20000 Volt. Dette
andragende førte ikke til noget resultat. Teknisk
Ukeblad beskriver de projekterte ledninger i no. 7
for 1894 side 63. Rånåsfossen var beregnet å kunne
levere ca. 15000 Hk. (nu utbygget for 48000 Kw.) og
Fossumfossen skulle levere 8000 Hk. (i 1911 projek
teret for 10000 Kw.) masteavstannen skulle være 15
til 60 m. og overføringsspenningen skulle muligvis
bli så høi som 20000 Volt 11). Fordelingspenningen
i byen skulle være 400 Volt og forbruksspenningen
100 Volt. Vort kolde klima med kulde og sne blev
befryktet å kunne legge vanskeligheter i veien for
såvel maskin- som ledningsanlegget og overførings
ledningerne tenktes inngjerdede med opsynsmenn
til bevoktning.
Allerede under anleggets förberedelse måtte pla
nerné utvides og magistraten föreslog den 5. decem
ber 1891 yderligere bevilget kr. 665000 til et større
anlegg. Forslaget blev enstemmig vedtatt i bystyret.
Anleggets planleggelse og utførelse gikk derefter
sin jevne gang under en ledelse oprettet sommeren
1891. De kommunale dokumenter viser ingen større
dissenser i den anledning. Endel angrep i dagspres
sen med svar fra kommunens rådgiver 5) kunde
kanske gi en liten anelse om forskjellen mellem privat
og offentlig drift anvendelse av likestrøm og vexel
strøm, av dampmaskiner eller gasmotorer egner sig
mere for avgjørelse innen en bedrifts styre enn for
diskusjon i dagspressen hvad enten driften er pri
vat eller kommunal.
For alvor begynte den store strid om Oslo E. V.
i 1893 med en større artikkel i dagspressen om over
føring av vannkraft for hovedstadens elektricitets
forsyning6). Det gjaldt overføring av maximalt 4000
hestekrefter fra Askerudfos i Randselven over 44 Kw.
ved en spenning av 16500 volt. En privatmann fremla
projekt om å få ett privat vannfall utnyttet til hoved
stadens elektricitetsforsyning den stedfundne skrift
vexel med den kommunale administrasjon avtrykkes
og saken appeleres til publikums dom.
Det var kanske best det gikk som det gikk
at dette og lignende for tidlig utklekkede projekter
blev stående som papirplaner. Allerede 5 år efter
blev opfatningerne revolusjonerte, men først ca.
15 år senere begynte utviklingen at ta fastere for
mer. Den her nevnte plan var med al sin tek
niske ufullkommenhet forbausende overlegen over
de andre to projekter som anbefaltes kommunen :
Høljafossen i Spydeberg ved Askim station 12) er for
lengst forsvunnen under en rasjonellere utnyttelse
av Glommenvasdraget og de 4000 Hk. som skulle
føres inn fra Askerudfoss i Randselven var tenkt
overført gjennem 8 serskilte ledninger13). Hvor lenge
kunde sådanne planer benyttes rent bortset fra
at mann endnu en lang tid måtte regne vesentlig
med lysbelastning og en vanskelig økonomi?
Dermed var det neste store spørsmål på dags
ordenen vannkraft eller damp. Man kan mene
i vor tid foreligger dette spørsmål ikke. I den gamle
form har vi det heller ikke nu uaktet utviklin
gen har vist at dampkraften den dag idag kan sup
plere vannkraften og endog til en vis grad opta kon
kurrancen. I en annen form er den gamle strid
like ny valg av kraftanlegg, store eller små
centralisation eller decentralisation. Som forhollene senere utviklet sig vilde neppe
de utenfra anbefalte forsøk med overføring av 500
Hk. vannkraft14) blit til nogensomhelst glede for andre
enn dem, som senere vilde klandre og kritisere.
Striden blussede spontant og voldsomt ut i fuld
flamme. Foredrag og diskusjoner i den tekniske fore
ninger og lange debatter i dagspressen. Fosseeiere
tilbød sine små vannfall 1200 Hk., 7) 4000 Hk.
6000 Hk. 8) og lignende var målestokken for størrel
sen av de foretagender som ansåes rimelige rik
tignok var omkring 500 Hk. i 1891 anset passende
for byens behov 9) men interessant er det jo unek
telig at Høljafossen iGlommen forlengst er forsvunnen.
Ser man tilbake på den tilspissede kamp som
dengang fyllte fag- og dagpresse gjennem lange tids
rum, må det være påfallende at föreningsliv og presse
kunne opta verkets indre spørsmål av teknisk og
forretningsmessig art i så stor bredde. Det var da
uundgåelig at utenforliggende hensyn fikk innflydelse
på den kommunale bedrift. Når private planer for
langes gjennemført for kommunal regning når ad
ministrasjonen stevnes for publikums domstol når
den kommunale bedrifts ansvarlige styre settes under
offentlig kritikk fordi den ikke anbefalte, hvad den
seiv ikke ansa anbefalelsesværdig så var dette
av de ting som vanskeliggjør at kommunal drift kan
utvikle sig som den private.
Efter nutidens syn på elektricitetsforsyningens
krav og på vannfallsutbygningens utvikling må nød
vendigvis den hele diskusjon i nittiårene få et skjer
av ufrivillig komikk over sig. Det kan neppe lenger
betviles hvem der hadde rett i denne meget bitre
strid. Enten den utenforstående kritikk kjempende
for forhollsvis bagatelmessige planer som vilde være
forældet før de var igang eller kommunens rådgivere
som ved sine råd og ved sin planleggelse i en van
skelig tid ville holde veien apen for normal utvik
ling overenstemmende med økonomiske hensyn og
teknikkens fremskritt. 10)
Nittiårenes bevægelse var kanske mest eiendom
melig fordi presse, föreningsliv og offentlige institu-
10 Se Aftenposten for 9. desember 1893, 24 og 25 ja
nuar m. v. Kom. dok. nr. 37 (1894) side 40 m. v.
11 Se Teknisk Ukeblad nr. 1 for 1894 side 3 «
og man gikk op til spændinger, som man aldrig før badde
tænkt mulig, nemlig 10 000 V ja endog like op til 20000 V.
12 Se Tekn. Ukeblad 1924 side 6 og 13.
13 Se Tekn. Ukeblad 1924 side 216.
r> Eksempelvis Morgenbl. 20, 21, 24, 27 og 28 nov. 1891.
0 Aftenposten og Verdens Gang 5. desember 1893.
7 Hønefossen se Morgenbladet fra 6. desember 1893.
8 Høljafossen se Aftenposten fra 6. desember 1893.
9 Se Kom. dok. nr. 10 (1891) side 13.
250
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
