Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rustkomiteens beretning til
Forøvrig skal bemerkes:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 19, 1926
muligst god saklig erfaring og innsikt har man
funnet denne bør den få stor frihet men da under
fullt ansvar.
men endog en bedrift med avgjørende betydning for
økonomien i mange av dem. Det kan da være
nyttig å bemerke sig at forretningsmessig produksjon
og salg av elektrisitet efter hvad et amerikansk
fagblad engang uttalte må antas å være en av
vår tids vanskeligste forretningsmessige opgaver.
Som forholdene har utviklet sig er elektrisitets
forsyningen blitt ikke alene en stor forretnings
messig bedrift for en flerhet av våre kommuner
1 sin hovedinnberetning av 1923 konkluderte Rust
komiteen med, at rustproblemet her til lands ikke
viedes den opmerksomhet som det fortjener.
nøie sammen. I de fleste tilfeller vil først erkjennelsen
av korrosjonens årsak avgjørende bestemme valget
av egnet beskyttelsesmiddel, hvad enten dette er
metallisk eller ikkemetallisk.
Dette gjelder fremdeles. Seiv om mange verker
sørger for gjennemført kontroll, så er det utvilsomt
fremdeles mange tilfelle av mindre godt vedlikehold
av verkenes jerndeler. Under den fremdeles rådende
depresjon, som medfører at et stort antall elektrisi
tetsverker arbeider meget tungt i økonomisk hen
seende, er det i høi grad grunn til å skjerpe efter
syn og vedlikehold. Rustkomiteen vil derfor påny
henvise til hovedinnstillingens konklusjon og bl. a.
tilråde at der for verkenes jerndeler anlegges over
siktlige skjemata visende utførte malinger eller andre
vedlikeholdsarbeider, disses kostende som enhets
priser, samt øvrige erfaringer. Herved opnåes på
lidelig oversikt også over den meget viktige økono
miske side av vedlikeholdet.
Ved den første betraktning synes rustdannelsen
forholdsvis enkel, men ved nærmere studium sees
snart at problemet er overordentlig komplisert. Så
ledes optrer på grenseflaten metal/elektrolyt kjemiske
reaksjoner som fører til allslags komplikasjoner.
Hertil kommer at metallene ikke er elektrokjemisk
homogene.
Av de tallrike teorier som i tidens løp er op
stillet over rustproblemet er ingen helt tilfredsstillende,
hvilket kan sees av de mange i den siste tid fore
tatte forsøk på ved hjelp av nye, tildels dristige
ideér å løse rustproblemets gordiske knute.
Med hvilken intensiv iver der særlig i de siste
år i alle kulturstater arbeides på løsningen av dette
spørsmål sees best av den store mengde moderne rust
litteratur som efter krigen er vokset mektig. Dette
delvis overordentlige verdifulle materiale er spredt
i mange tidsskrifter og ofte vanskelig tilgjengelig.
Riksutvalget har for her å bedre de bestående ugunstige
forhold besluttet sig til å utgi et eget tidsskrift
»Korrosion und Metallschutz« (fra 1. april 1925). Dette
tidsskrift skal ikke bare behandle rustdannelse og
beskyttelse for metaller, men også stå til disposisjon
for arbeider og undersøkelser vedrørende forvitring
og beskyttelse av ikke metalliske stoffer som tre,
beton o. s. v.
Komiteen er bekjent med at enkelte verker har
optatt dette arbeide, men håber at langt flere påtar
sig den ringe møie hvis resultater snart vil vise sig
å bli uundværlig for driften. Komiteen håber å få
anledning til å offentliggjøre de njæste erfaringstall
her til lands og går ut fra å kunne regne med de
enkelte verkers fortsatte støtte ved innsamling av
materiale.
Fagpressen, såvel den innenlandske som særlig
den utenlandske inneholder stadig hyppigere artikler
og referater av undersøkelser vedrørende rustpro
blemer og metallbeskyttelse. I Tyskland eksisterer
som bekjent et Riksutvalg for metalbeskyttelse, som
utgir sitt eget organ »Korrosion und Metallschutz«
(se E. T. T. nr. 11 for 1926). Rustkomiteen har fore
slått vor förening ved abonnement å følge dette tids
skrift, som antas å få betydning for rustproblemet.
Om mulig ønsker tidsskriftet bringe klarhet over
enkelte særlig viktige korrosjonsspørsmål ved sta
tistiske oversikter som i visse tilfeller kan tenkes å
supplere og støtte de systematiske undersøkelser og
videnskabelige forskningsarbeider.
Det endelige praktiske mål ved utforskningen
av rustdannelsen og materialbeskyttelsen er beva
relsen av økonomiske verdier.
Ved dette Riksutvalgs første årsmøte i Berlin
november 1925 holdt formannen prof. Dr. E. Maass
et bemærkelsesværdig foredrag om den nasjonal
økonomiske betydning av de opgaver Riksutvalget
for metallbeskyttelse har stillet sig.
De land som f. t. arbeider mest på dette gebet
er England og særlig de forenede stater, altså nettop
land som av naturen er utrustet med allslags råstof
i overflod. Det ligger nær å anta at amerikanerne
med sin skarpe utpregede forretningsmessige tanke
gang før andre har erkjent de farer som truer almene
økonomiske verdier ved rustdannelse og uhensikts
messig anvendt beskyttelse.
Et kort utdrag av dette foredrag (efter Korro
sion und Metallschutz« nr. 1 for 1926) antas å kunne
påregne interesse:
Professoren redegjør innledningsvis for Riksut
valgets opgaver som vesentlig å være:
Utforskning av korrosjonsproblemet samt almin
delig metalbeskyttelse. Begge disse gebeter hører
På den annen side har tyske forskere først og
med tysk grundighet optatt studiet av rustproblemet.
.E.V. F.’s årsmøte, juni 1926.
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
