Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Herav ved
kommer elek
trisitetsver-
kene
Samlet gjeld
i 1 000 kr. i 1 000 kr.
Herredskommuner 410119 174 800
Bykommuner 703 956 242 408
125 379 125 379
Fylkeskommuner 215 268 161445
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1926, No. 19
Når jeg efter anmodning på meget kort varsel
her har meddelt nogen trekk fra Oslo E. V’s. ut
vikling så valgte jeg å bortse fra de rent tekniske
spørsmål. Det var jo å förutse at alt som blev
gjort i elektroteknikkens første utviklingsar hadde
en begrenset levetid og der måtte stadig regnes med
at utviklingen av den grunn vilde stille sterke krav
til bedriftens økonomi. De tekniske spørsmål bød
på visse vanskeligheter under den rivende utvikling
men ennu større vanskeligheter måtte overvinnes
for til enhver tid å oprettholde sund økonomi med
sikte på også å sikre en økonomisk drift når de store
planer skulde gjennemføres og når byen skulde skaffes
vannkraftreserve for fremtiden.
Det vilde ha adskillig interesse for nutiden å
gjennemgå den intense diskussjon om elektrisitets
priserne som opstod straks verket blev satt igang
og som fortsatte gjennem alle år. Sammenhengen
mellem kravene på billige priser og de krav som
stilledes når verkets overskudd skulde disponeres
sammenholdt med mulighetene for bevilgning av
de betydelige pengemidler som måtte til for verkernes
utvidelse ved nedadgående elektrisitetspriser vil sik
kert gi verdifulle oplysninger for den store flerhet
av våre elektrisitetsverker som ennu er under ut
vikling. Tiden tillåter ikke denne gang ågå nærmere
inn derpå — det vilde bli et stort kapitel for sig seiv.
Av lånegjelden faller altså ca. 48 % på elektri
sitetsverkene. En vesentlig del av denne gjeld for
rentes og avdrages ved inntekter på salg av energi
særlig da ved anlegg som er bygget før krigen.
En rekke verker klarer ikke dette, hvorfor utgiftene
vedkommende verkenes gjeld tildels er ført over i
beskattningen likesom staten’s bistand er påkalt
både som långiver og som direkte bidragsyder.
Efter foreliggende opgaver skulde den bokførte
verdi av elektrisitetsverker "i drift ved utgangen av
1924 utgjøre omtrent 660 mill. kr. Det direkte sagi
til kundene skulde utgjøre omtrent 76,7 mill. kr.
medens utgiftene var beregnet til ca. ’83,4 mill. kr.
Byeletrisitetsverkene skulde samlet ha hatt et over
skudd på ca. 1,3 mill. kr., mens landsverkene visste
et samlet beregnet underskudd på ca. 8 mill. kr.
I virkeligheten er dette beregnede underskudd noget
større fordi avskrivninger ikke er medtatt med til
strekkelige beløp og fordi utgiftbeløpet 83,4 mill. kr.
innbefatter utgifter ved kommunale verkers kjøp av
energi fra kraftproduserende anlegg istedetfor de
siste anleggs egne utgifter. Forskjellen mellem de
to sistnevnte utgiftsposter antas ikke å være syn
derlig stor.
Det er imidlertid nu sikkert, at den overmåde
sterke fart som elektrisitetsforsjmingen tok over det
hele land under krigen har bragt mange kommuner
altfor mange i økonomiske vanskeligheter.
Årsaken hertil kan kun være den, at utviklingen
stillet større administrative krav enn de offentlige
organer kunde makte og at det økonomiske grunn
lag for sådanne foretagender blev altfor litet påaktet.
Den økonomiske riktige mellemvei er meget vanske
lig å finne.
Sin almene interesse får erfaringer fra Oslo
E. V’s. utvikling først da, når de sammenholdes med
og utnyttes ved andre anlegg av lignende art i vort
land. Til slutning skal jeg derfor i korte drag antyde
de seneste års utvikling av elektrisitetsforsjmingen
som den nu fortoner sig.
At de verker som forsynte landsbygdene var
ugunstigere stillet har mange rasjonelle grunne
hyppig er der dog regnet med større øieblikkelig
forbruk enn det har været mulig å opna samtidig
som den høie rentefot har øket utgiftene i høi grad.
I 1924 var der i drift 304 kommunale by- og
landselektrisitetsverker, 5 fylkeskommunale verker, 5
større private kraftselskaper og 3 meget små stats
verker uten nevneverdig betydning.
Erfaringene fra disse år og de økonomiske
tyngsler som i øieblikket hviler på mange kommu
ner som følge av feilslagne forhåbninger til elek
trisitetsforsyningen burde mane til å treffe vel
overveiede administrative forføininger nåar man går
til anlegg og drift av elektrisitetsverker. Særlig er
det nødvendig at ledelsen og ansvaret konsentreres
som det nu eksempelvis er skjedd i Oslo og
at det økonomiske grunnlag for nyanlegg ofres mere
studium og opmerksomhet enn hittil. Stemninger og
tidsstrømninger bør ikke tilstedes å få for sterk
innflydelse, hvad enten de skyldes vidtdreven op
timisme eller ubegrunnet pessimisme. Som i private
forretninger bør der søkes etablert en ledelse med
Pr. Iste januar 1916 regnet man med, at der
i den borgelige elektrisitetsforsyning var vedlagt ca.
127 mill. kr. ved utgangen av 1924 var beløpet
steget til ca. 920 mill. kr. Legges hertil utgiftene til
innstallasjon og forbruksapparater går det sistnevnte
tal antagelig op til ca. 1,2 milliard kr., et beløp der
i størrelse svarer til ca. 13 °/o av nationalformuen.
Kommunenes og fylkenes gjeldsbyrde er sterkt
påvirket herav. Efter det Statitiske Centralbyrå’s
opgaver skulde kommunenes gjeld fordele sig omtrent
således:
Riket f 1 454 722 704 032
Interkommunale verker.
272
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
