- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 39. Aarg. 1926 /
341

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 17. august 1926 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTROTEKNISK. TIDSSKRIFT
No. 23, 1926
fremsatte forslag om at vi skal nedsætte en komis
sion med repræsentanter fra de forskjellige land
for samarbeide paa dette omraade, skal jeg kun med
nogen ord antyde hvad jeg tror skulde være gode
retningslinjer for et saadant samarbeide. For det
første maa vi gjøre klart for os hvad vi med et
samarbeide ønsker at faa istand, og det tror jeg
kanske bedst kan gjøres med et litet eksempel. La
os tænke paa en vanlig daasebryter som man kan
anta i det ene land skal holde for 10000, et andet
land for 100.000 brytninger. Da kan man jo si, at
strømbryteren for 100.000 brytninger vil holde tiden
for 10 strømbrytere av den anden slags, og hvilken
tjrpe da er den bedste for almenheten, sier sig seiv,
hvis da ikke prisforskjellen er for stor. Har saa
ledes et land meget lave krav og et andet meget
store, saa er det dog givet at begge kvaliteter maa
findes og leveres; og saalænge der findes en økono
misk interesse som bringer frem saavel daarlig som
godt materiale, saa er det besværlig at holde først
nævnte utenfor. Skulde vi derimot kunne enes om
saadanne prøvenormer som garanterer et godt og i
bruk billig fabrikat, saa er det tydelig at ingen fa
brikant længer har nogen interesse av at tilvirke
det daarlige og noget billigere materiale. I den ret
ning bør vi gaa. Det gaar sikkert meget bra at
komme overens om fælles krav paa egenskaper av
materialet nåar det gjælder disse ensartede apparat
typer, men det kan dog komme til at støte paa van
skeligheter nåar vi kommer ind paa standardisering.
Jeg kan eks.vis nævne sikringerne for hvilke der i
Norge er et almindelig krav paa den store type med
gjænger no. 2, medens man i Sverige har 2 forskjel
lige gjænger, 1 og 2. Dette er kanske ikke saa en
kelt at komme til enighet om, men jeg tror heller
ikke det er nødvendig. Et samarbeide paa dette omraade
skulde efter min mening lede til de bedste resultater
om vi gaar frem skridt for skridt og ikke foreløbig
sigter saa høit som til at opnaa ensartede forskrif
ter for alt elektrisk materiel.
Ved stikprøver er det selvsagt nødvendig stadig at
kontrollere at kvaliteten ikke forringes. Den kon
trol, som en prøveanstalt kan utføre, er kun en for
haandskontrol, mens det i sidste instans avhænger
av det enkelte elektricitetsverk hvilket materiel som
tillates anvendt. Vises der fra elektricitetsverkets side
manglende agtpaagivenhet i saa henseende, blir dette
straks utnyttet av firmaerne, som benytter anlednin
gen til at bli kvitt sit daarlige materiel. I saa hen
seende tror jeg indførelse av et paa alt materiel syn
lig anbragt approbationsmerke vilde være særdeles
formaalstjenlig, idet kontrollen av det anvendte mate
riel derved vilde lettes meget. Som forholdet nu er,
paastaaes materiel ofte at være approbert uten at dette
er tilfælde. Hvad det først og fremst kommer an paa
er et intimt samarbeide mellem prøveanstalten og
de enkelte elektricitetsverker. Disse bør i alle tvil
somme tilfælde indsende prøver og likeledes leilighets
vis ta stikprøver hos sine installatörer. Kun herved
vil man naa det maal, at der kun blir anvendt appro
bert materiel.
Direktør Dahlander : Det var interessant at høre
hvad der fra norsk side er gjort i denne sak.
Overing. Holmgren : Efter det meget oplysende
og uttømmende foredrag av ing. Grosch er det i sa
ken kanske ikke saa meget at tillægge, jeg skal der
for indskrænke mig til med nogen faa ord at rede
gjøre for hvorledes saken har utviklet sig i Sverige.
Vi har i de senere aar hos os, likesom i de fleste
andre land, hat en meget sterk føling av det under
klassige installationsmateriel og har skjønt at vi maa
trygge os mot import av saadant. For 2 aar siden
besluttet S. E. F. at medvirke ved dannelsen av en
elektrisk materieikon trolanstalt som fik form av et
aktiebolag, i hvilket 10 brandforsikringsselskaper og
S. E. F. er hovedaktionærerne. Det maatte jo litt
kapital til prøveapparater m. v. og da fandtes denne
form at være den enkleste for anskaffelsen derav.
I aktiebolagets love er indført en bestemmelse om
at utdelingen er begrænset til 6%. Ved imøtekom
menhet fra Stockholms elektrisitetsverk fik man over
latt lokale uten omkostning og er paa en maate ord
net for lave omkostninger og dermed laveste prøve
avgifter. Den har imidlertid forsaavidt endnu ikke
begyndt sin virksomhet som den kun har utarbeidet
forslag til provningsnormer, som sorterer under den
svenske standardiseringskommission og nu er under
bearbeidelse av et specielt »utskott« i denne. Man
tænker i Sverige at begynde med kontrolprøvning
av de vanlige brytere det er de som har voldt
mest ulemper og standardiseringskomm.s arbeide
er ogsaa indrettet paa at gjøre normene paa dette
omraade færdige før den gaar videre. Nu kan det
synes som om der ikke skulde være noget til hin
der for at man kunde begynde materialkontrollen
inden disse prøvenormer er fastslaat; men det har
vist sig at industrien ugjerne har villet underkaste
sine materialer nogen kontrol inden den har garanti
for at en saadan prøve virkelig kommer til at staa
sig nogen aar fremover. Vi har altsaa i Sverige
endnu ikke kommet igang med vore prøver men
staar föran begyndeisen. I anledning av- det her
Ingeniør Carstensen, Danmark: Jeg skal fortælle
lidt om hvordan forholdene er i Danmark. Jeg har
indtryk av at de har utviklet sig noget nær som i
Norge. Vi har i Kjøbenhavns belysningsvæsen hat
prøve av materiel i mange aar, men en mere offi
ciel indretning fik vi i 1920, og det var en ordning
som var meget tilsvarende den som paa samme tid
blev indført ved Oslo Elektricitetsverk. Vi er end
videre kommet et skridt længer idet vi fra nytaar
iaar er gaat over til at de prøver som foretas i Kjø
benhavns Belysningsvæsen gjælder for samtlige elek
tricitetsverker som er medlem av Danske Elektrisi
tetsverkers Förening. Jeg skulde altsaa kunne fast
slaa at utviklingen hos os er fulgt temmelig nøie
med den som man har her i Norge. Det skulde
derfor ogsaa være av interesse for Danmark at være
med i forhandlingerne om fælles forskrifter. Nåar
man ikke uten videre kan anvende fælles forskrif
ter, saa er det, som ingeniør Grosch sier, fordi en
hel del av materiellet maa betegnes som middelmaa
dig. Der har vi i Danmark hat en ganske god stil
ling, idet vi har været i nært samarbeide med fabrik-
341

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:09:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1926/0363.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free