Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sin cp.
*) beregning av A = —
smcp
= R -\-jX
Z= A eJ(f —A • [coscp -j-jsmcp)
i) beregning av tangens <p = —
sin cp
A = y** -f- x*
NE: 30. OSLO 25. OKTOBER 1926 39. AARG.
1) kvadrering av to tal
2) summering av kvadraterne
4) beregning av en tangens
5) opsøkning av tilsvarende vinkel
Utgiver:
E.T.T
Indhold:
Vektorregning og negerarbeide
L. Saxegaard.
3) rottrækning
Hvis man derimot erindrer at:
Gangen i regningen blir da:
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsband kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute 55 mm. bred, 35 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 12.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6. 00-2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall gånger.
Vektorregning og negerarbeide. Av avdelingsingeniør L. Saxegaard. Ilvorfor bør generatornulpunkt jordes. Av dipl.ing. W.
Blumer. Trondhjems Elektricitetsverks 25 aars jubilæum. — Domme av interesse for Elektricitetsverkerne. Den nye
sender for Rhindistrikterne. Elektricitetsveraet i Søndre Land. Norsk kraftselskap skal begynde storindustri paa Island.
Utstilling i Como, Italien, 1927. Trondhjems tekniske læreanstalts elever N.E.F. Kobber- og oljenolering.
hvor X kan være positiv eller negativ, d. v. s. impe
dansen har en induktiv eller kapacitiv karakter. Nu
er man gjerne til at begynde med saa indarbeidet i
ovenstaaende uttryk fra vektorregningens elementer,
at man ikke øiner anden utvei end at beregne
Første gang man foretar en vekselstrømsmaaling
av en telefonlinje og av maalingens resultater bereg
ner linjens elektriske egenskaper, blir man slaat av
den tilsynelatende enkle sammenhæng mellem de vær
dier maalingen gir og dem man herav kan utlede.
Man foretar nemlig en impedansmaaling av linjen i
tomgang resp. kortslutning, og kan herav beregne saa
at si alle de elektriske konstanter som karakteriserer
linjen, ved hjælp av meget enkle formler, der ved
første øiekast synes at ha en trylleformulars egenskaper. hver gang man skal foreta denne omregning.
Men denne fremgangsmaate kræver jo:
Men denne følelse av kjendskap til den høiere
magi fortar sig temmelig snart, nåar man skal foreta
serieberegninger av talrike forsøksresultater, og her
under faar den kjedsommelige vektorregning at stri
med, den side av saken vil man da meget let stemple
som negerarbeide.
I det følgende skal antydes hvordan man kan
slippe litt lettere undav det tyngste løft, uten at
nøiagtigheten lider nævneværdig. Man maa jo ha for
øie at det ikke er lønsomt, ei heller nødvendig, at
beregne med haarfin nøiagtighet resultater av en maa
ling som i sig seiv er paavirket av ukontrollerbare
feilkilder.
og disse 5 tempo gir ikke litet arbeide nåar det dreier
sig om en større serie-regning.
og at skala for tg 99 og sin cp findes paa baksiden av
regnestavens bevægelige lineal, stiller saken sig meget
enklere, ialfald nåar det dreier sig om masse-regning.
Ingen av de hittil kjendte maalemetoder og midler
som egner sig til bruk »i marken « gir vel mindre
feil end 1 %. For utregningen er derfor »regnestav
nøiagtighet« i almindelighet tilstrækkelig. De øvrige
hjælpemidler maa altsaa mindst ha denne nøiagtig
hetsgrad.
Man beregner da først tangens til vinkelen i alle
impedanser, derefter snur man regnestavens bevægelige
lineal, saa den nedre side vender op, med begyndel
sespunktet av tangens-skalaen paa begyndelsepunktet
av den nederste skala paa regnestaven, og kan nu
letvint og hurtig finde vinklen cp og den tilsvarende
sinus, bare ved at forskyve indeks-gl asset bortover
slik som figur 1 viser.
Den første føling med vektorregningens kjedsom
melighet faar man umiddelbart efter utført maaling,
nåar man av maaleresultaterne skal utregne størrelse
og vinkel av linjens impedanser i tomgang resp. kort
slutning. Den nøiagtigste maalemetode er nemlig en
»bro«-metode, og gir derfor som resultat de to kom
ponenter av den maalte impedans.
Paa grundlag av komponenterne maa impedansen
beregnes, og dette . sker da efter de gjængse regler:
2) opsøkning av tilsvarende vinkel cp og videre direkte
Av avdelingsingeniør
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for
427
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
